Trendy å være kristen?

Lysestaker svever over oss. På scenen står kappekledde unge, mens en hvit uglebamse dingler fra bjelkene. Når kirkeklokkene ringer stilner ekkoet fra skravlingen. Det er klart for semesterets høydepunkt i St. Jakobs kirke: Harry Potter-gudsjeneste. 

– Jeg tror mange er interessert i de store spørsmålene så lenge de får det på et språk de kan forstå. Vi snakker fremdeles om Jesus og Gud, men vi bruker bildene fra Harry Potter, sier prest Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg (32).

Hvert semester arrangerer kirken en temagudstjeneste, som skiller seg ut fra de vanlige søndagsgudstjenestene. I år har etterspørselen vært så stor at de arrangerer to gudstjenester på samme kveld. Gratisbillettene ble revet vekk uken i forveien. 

Fant kjærligheten i kirkekoret

Oda Alnes Gjestrum (26), i kveld ikledd svart kappe og slips med gule striper, har vært frivillig i St. Jakob mesteparten av studietiden. I kirkekoret fant hun både nye venner, og kjærligheten.

– For meg er Pride en hjertesak, fordi kjæresten min er en jente, forteller hun. 

Gjestrum har tidligere erfart at kirken ikke alltid føles som et sted for skeive. Derfor ble hun overrasket over åpenheten hun ble møtt med i St. Jakob.

– Pride kan oppleves som en splittelse blant kristne, men her kan man komme som seg selv. Selv om man har meninger andre er uenige i. Uenighet skaper gode samtaler og diskusjoner, sier hun.

Til tross for den store økningen i interesse opplever både Berg og Gjestrum paradoksalt nok at mange kristne kvier seg for å snakke åpent om egen tro.

– Religion er sårbart, for alle har meninger om det. Men å være her har gjort meg mer modig. Jeg tør å være synlig kristen, og kanskje bevise at ikke alle fordommene stemmer, sier Gjestrum. 

– Mange er redde for spørsmålene som følger: «Hater du homofile?» eller «Er du mot abort?». Plutselig må man forsvare både korstog og verdens ondskap, sier Berg med et sukk og legger til:

– Tro er en privatsak, men det blir vanskelig når det virker lettere å spørre noen om sexlivet enn om troen deres. Det er når vi ikke snakker sammen at fiendebildene skapes.

Et sted å høre til 

Antallet medlemmer mellom 18 og 34 år i Den norske kirke har doblet seg siden 2015, ifølge kirken selv. Også uavhengige menigheter i Bergen melder om økt interesse og deltakelse blant unge.

– Hvorfor trekkes så mange unge til kirken?

– Det er tusen grunner til at folk kommer, men jeg tror mange opplever at selvoptimalisering og det moderne jaget ikke leverer. Når alt legges på individet og man skal definere sin egen sannhet, savner mange faste rammer og et sted å høre til, sier Berg.

De siste årene har menigheten bevisst satset på å skape lavterskeltilbud. Harry Potter-gudstjenesten er kun ett eksempel. Til vanlig fylles nemlig ettermiddagene av alt fra kor og strikkeklubb, til improteater. På fredager gjøres kirkerommet om til lesesal med lunsj.

Ikke bare konservative unge menn

Flere medier kobler den økende interessen for kristendom blant unge til høyrebølgen og konservative profiler på sosiale medier. 

Berg mener det er en forenkling å koble troen direkte til politiske strømninger.

– Noen kommer kanskje på grunn av høyrebølgen vi ser nå, men det er nok færre enn media gir inntrykk av. Den største økningen finner vi i de liberale kirkene, sier han sittende på kirkekontoret med et regnbueflagg hengende over ham.

Berg peker på kirken et sted som gjør det mulig for mennesker å være uenige. 

– En misforståelse er at vi er en homogen gruppe. Nettopp fordi troen samler oss, er det lettere å være uenige om alt mulig annet. Da vi hadde valgvake her var alle partier representert. Dette er ikke et sted man kommer fordi man er enig med alle andre.

Vekkelse eller felleskapsøken?

– Man vet jo ikke om endringene vi ser er en reell økning i religiøs overbevisning, sier professor i religionsvitenskap Jane Haug Skjoldli ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), som peker på flere trender i samfunnet som kan trekke unge til kirken.

Ifølge henne handler ungdommens interesse særlig om søken etter fellesskap og behovet for forklaringer i en urolig tid. Mange unge kjenner på en dyp avmakt i møte med krig, klimaendringer og et samfunn som oppleves ute av kontroll.

– Vi har en generasjon som er skuffet over et verdensystem som har sviktet dem. Religion kan gi svar, eller i hvert fall en ny måte å forstå verden på. Kanskje verdensbildet man hadde, rett og slett ikke holdt, sier Skjoldli.

Hun understreker at det ikke nødvendigvis er religion i seg selv som tiltrekker, men meningen man finner.

 – Den samme mekanismen ser vi i områder man sjelden forbinder med religion, som i konspirasjonsteoretiske miljøer. De gir et nytt verdensbilde og et fellesskap. Man står sammen om en forklaring på verdens tilstand, sier hun.

Skjoldli presiserer at dette ikke betyr at kristendom kan sammenlignes med konspirasjonsteorier, men poengterer at unge som søker forklaringer og tilhørighet, finner det mange steder, noen mer konstruktive enn andre.

– Å si at dette bare handler om fellesskap blir for enkelt. Dette er svært komplekst, men det er et poeng at vi ikke vet i hvilken grad den nye interessen skyldes religiøs overbevisning eller andre faktorer.