Dette gjør du om foreleseren din vil rimme deg
Det tok hele åtte måneder før HVL fikk offentlig informasjon om dette på nett.
Publisert
Sist oppdatert
Det er en sen fredagskveld. Plutselig ramler det inn en Facebook-melding fra en av foreleserne dine som høflig spør om ikke vedkommende kan få lov til å «rimme» deg. Hva gjør du da?
Det kan kanskje høres søkt ut, men sommeren har vist at dette ikke er en helt fjern problemstilling. I juli sto flere kvinnelige studenter fram og sa at de hadde fått upassende meldinger fra en ansatt ved Universitetet i Stavanger.
I denne saken forteller studentombudene i Bergen hva studentene bør gjøre dersom de opplever noe lignende. Studentombudet er en uavhengig bistandsperson som har som oppgave å gi studenter råd og hjelp i saker knyttet til studiesituasjonen.
NHH: Gå til studentombudet
Sigbjørn Råsberg, studentombud ved Norges Handelshøyskole, oppfordrer studentene til å stikke innom kontoret hans dersom de opplever å få ubehagelige meldinger fra forelesere.
– Det kan være fint å snakke åpent med noen om det, også uten at det går videre. Så er det slik at jeg kjenner prosessene internt og kan ta sakene videre hvis det er ønskelig, forteller han.
Råsberg vil også kunne være behjelpelig med å sette studenten i kontakt med helsetjenestene til Studentsamskipnaden om det skulle være nødvendig.
– Går man først via studentombudet kan man også sørge for at studenten forblir anonym, men det kommer an på hva studenten ønsker og har behov for. Min erfaring er at man noen ganger bare trenger noen å snakke med. Studentombudene er ikke psykologer, men vi kan gi informasjon om muligheter videre, sier han.
Han presiserer at han virkelig ønsker å stille opp dersom noen studenter har behov for det.
UIB: Fortell det til noen
Studentombudet ved Universitetet i Bergen, Sylvi Leirvaag, mener i likhet med Råsberg at studentene bør ta kontakt med studentombudet, eller andre de stoler på. Det kan eksempelvis være ansatte på fakultet- eller instituttnivå.
– Det er viktig at studenter som opplever slik atferd fra ansatte ved UiB sier ifra om dette. Da er det UiBs ansvar å følge opp saken på en skånsom måte, slår Leirvåg fast.
HVL: Konfronter trakassøren
Høgskulen på Vestlandet (HVL), som fusjonerte ved nyttår i fjor, har ennå ikke fått varslingssystemer på plass når Studvest tar kontakt med Dueland den 3. august. I en melding på høgskolens nettsider, datert februar 2017, står det at rutiner for varsling er under utarbeiding.
Den 4. august dukket det opp en ny nettside der HVL instruerer studentene i hvordan man skal håndtere seksuell trakassering. Her står det i korte trekk at man skal gi beskjed til den som trakasserer om at det ikke er greit. Om det ikke fungerer bør man kontakte høgskoleledelsen.
Sinket av fusjonen
Sindre Dueland, studentombudet ved HVL, mener fusjonen mellom Vestlands-høgskolene er grunnen til at det har tatt så lang tid å få på plass et varslingssystem
– Det er et standard svar, men i de alvorlige varslingssakene gjelder det gjerne personsensitive ting. Da er det ikke godt nok å bare ha en epostadresse, svarer Dueland.
– Står en student som blir utsatt for seksuell trakassering ansvarlig for å ta det med vedkommende selv?
– Både ja og nei. Det kan være vanskelig for en student å ta det opp med en ansatt. Derfor har man kontaktpersoner, som for eksempel meg selv. Det kommer helt an på behovet til studenten, forklarer han.
Dueland forteller videre at det er vanskelig å legge en fast ramme for hvordan den type saker håndteres da sakene i seg selv kan være veldig forskjellige. I noen tilfeller kan det også være grunn til å anonymisere studenten i møte med institusjonen.
– Det skal kunne gå i særlige tilfeller. Forvaltningsloven sier at man kan ha en anonym sak om det er fare for represalier.
Likevel kan reell anonymitet være vanskelig, blant annet fordi en ansatt vanligvis må kunne imøtegå anklagene, mener studentombudet.
