HVER SIN GREIE. Det finnes mange måter å takle eksamenspresset på. Tora og Nora gjør det på litt uortodokst vis. ILLUSTRASJON: TORA KYLLINGSTAD

APROPOS LUKE 3: Det er ikke bare-bare å ha sin første eksamensperiode.

Vi flyttet til Bergen etter sommeren. Vi var litt små i verden, usikre, redde for å gjøre feil. Er dette riktig by? Ble klikket på Samordna Opptak helt riktig? Vi kom til Bergen i store klynger, og tømte bagene ut på kliss nakne rom i ukjente kollektiv, vi vinket til mamma og pappa som kjørte bort fra brosteinbyen. «På terskelen til voksenlivet», sa de. Vi stupte ut med hodet først.

Nå begynner det å nærme seg et første overstått semester for mange helt ferske studenter, inkludert meg selv. Det er 3. desember og tre dager til min tredje eksamen. Jula virker ganske langt unna, rett og slett, og den hellige treenigheten består for tiden av kaffe på termos, seige knekkebrød med leverpostei og et knippe psykiske lidelser.

For mange har det kanskje vært et turbulent halvår med mye nytt å forholde seg til, og Trond Viggos «Tenke sjæl» har gått på repeat. Plutselig måtte man tenke på mat og betale husleia til riktig tid, ikke minst forsikring (som jeg ennå ikke har skaffet meg) og alle andre ting du ikke visste kostet penger.

Og så stod plutselig eksamen og adventstid for tur, og igjen, ting jeg ikke kan: lese til eksamen. Prokrastinering var et begrep jeg ikke var altfor kjent med før jeg startet å studere psykologi denne høsten, men nå har det blitt en del av mitt hverdagslige vokabular. Så da, et sted mellom forelesninger og Freuds psykoanalyse, bestemte jeg meg for å bade; og det står jo nettopp i stil til mitt bilde på studentens stup inn i voksenlivet.

Så én dag i uka tropper min kompanjong Tora og jeg ut på brygga ytterst på Nordnes som et slags symbolsk rituale. Og hvilken glede det har gitt meg! Blodsirkulasjonen øker, endorfiner skilles ut, du unngår dagens treningsøkt, blir generelt høy på adrenalin og opplever øyeblikkets eufori. Mestringsfølelse! Noe eksamen og studietida har en tendens til å suge ut av deg.

Studietid og adventstid deler tanken om forventning: Kanskje ble halvåret bedre enn du hadde sett for deg, kanskje bommet du helt. Begge deler er helt greit. Det er lov å stupe litt sånn halvveis på trynet eller bare stikke en tå nedi for å sjekke om dette var noe du ville eller ikke. Studietiden er terskelen til noe fint og litt vondt, på samme måte som jula fremmer det som er ekstra godt, men også det som er ekstra vondt. Det vitner om håp og forventning, om usikkerhet og valg, men en ting er sikkert: Det blir jul i år også.

God første søndag i advent!

Hilsen Nora og Tora

Kommentarer

kommentarer