ILLUSTRASJON: TANJA SILVESTRINI

Stadig opplever jeg at forelesninger blir satt på pause på grunn av «tekniske problemer». Ansvaret for å få en slutt på det ligger ikke hos IT-vakten, men hos foreleseren.



TEKST AV: Erik Aasebø, kulturjournalist i Studvest. FOTO: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Hvor ofte har du ikke blitt sittende og fikle med mobiltelefonen din i flere minutter mens du venter på at foreleseren skal fikse lyd til en videosnutt? Hvor ofte har du ikke hørt foreleser uttrykke frustrasjon over datamaskinen og projektoren i auditoriet? Og hvor ofte har du ikke ikke hørt foreleser, fordi de ikke klarer å få mikrofonen i auditoriet til å funke?

Nesten hver gang det «tekniske problemet vi ser ut til å ha møtt på» stopper undervisningen, tenker jeg at det kunne vært løst med et par tastetrykk dersom foreleseren hadde et fnugg av datakyndighet. Dette kan kanskje virke som en filleting å irritere seg over. Men dersom ti minutter går tapt til dataproblemer hver forelesning, taper man mye verdifull undervisningstid til sammen i løpet av et semester. Og for oss som studerer ved universitetet, hvor vi gjerne ikke har så mange undervisningstimer i uken, har slikt mye å si.

Som studenter er vi ansvarlige for egen læring. Da burde også foreleser være ansvarlig for egen undervisning. Det er på høy tid at foreleserne setter seg inn i hva som skal til for å fikse banale problemer på en datamaskin. Det er på høy tid at foreleserne gjør seg uavhengige av IT-vaktene, disse superheltene av noen studenter som kommer flygende inn i auditoriet med kappe og kaffekopp for å redde dagen. For problemet er som oftest ikke så alvorlig, men heller en stikkontakt som ikke er koblet skikkelig i. Eller en HDMI-ledning i feil inngang. Eller en enkel volumknapp som er satt til null av hundre.

Dette gjelder definitivt ikke alle forelesere, mange er dyktige teknisk. Men de foreleserne det gjelder, vil nok kjenne seg igjen. De forstår nok også at det oppleves unødvendig og distraherende for studentene å være vitne til at de vikler seg fullstendig inn i et virvar av ledninger mens de febrilsk forsøker å finne et sted å stikke strømledningen til datamaskinen inn.  

Problemet kan heldigvis løses. Universitetet kan bli flinkere til å holde obligatoriske kurs i hvordan det tekniske i et auditorium eller klasserom fungerer. Det er nok mange forelesere som ikke føler seg helt trygge på hva de forskjellige knappene og ledningene gjør. Jeg mener at forelesere som er usikre må tørre å si ifra om at de ikke er så datakyndige, og da skal kunne forvente å få opplæring av universitetet. En bredere og bedre kursing i datakunnskaper vil være til stor hjelp for mange.

Forelesere bør også selv begynne å møte opp fem eller ti minutter tidligere til undervisningen enn de gjør i dag. De fleste «tekniske problemer» man støter på under forelesning kunne vært unngått dersom foreleser møtte opp litt før og sjekket at ting faktisk er klare til bruk. Her snakker vi om å koble datamaskinen til høyttaleranlegget, å sørge for å ha gjort nødvendige oppdateringer av programmer og å huske sitt eget passord og brukernavn.

Og dersom PowerPoint-presentasjonen mot all formodning fortsatt nekter å flytte seg fra dataskjermen og over på lerretet, da er det vel mye bedre at foreleseren får tilkalt IT-vakten FØR forelesning, heller enn at forelesningen må avbrytes halvveis.

Jeg har forståelse for at en foreleser som ser undervisning som et nødvendig onde for å få forske helst ikke vil møte opp på en forelesning før de må. Men halvparten av jobben deres er faktisk å formidle. Og fem minutter for en foreleser utgjør mye mindre enn fem minutter for alle de to hundre studentene som sitter i auditoriet.

Kommentarer

kommentarer