Medaljejakt på fellesskapets bekostning

Velferdstinget er en pengekilde til gode formål. Uavhengig om du vil sette opp teater, er med i en avisredaksjon eller i en idrettsforening så kan du være nesten sikker på at foreningen din har mottatt støtte direkte fra Velferdstinget eller indirekte via Kulturstyret. Velferdstinget er vår felles pott for å finansiere studentvelferd i ordets bredeste forstand. Derfor har mange søkerorganisasjoner interne regler for hvor mye av summen som kan gå til organisasjonen selv, framfor velferd de skaper for omgivelsene rundt seg. Slik foregår det over hele kultur-delen av tildelingene, men når det kommer til idretten må det ha skjedd en glipp.

K7 Bulletin skrev i slutten av september en sak om sosiale opptak i NHHI. I skyggen av denne saken kom det også fram at tre lag hadde mottatt støtte fra Velferdstinget, via NHHI, for å dra til student EM. Dette er penger som ikke settes inn i varige verdier eller brukes på at studenter skal få utøve idretten sin, men som en ren bonustur for enkelte idrettslag. I en tid der andre studentforeninger slåss for hver krone er en fotballtur til Portugal svært umusikalsk. Jeg trekker ikke fram NHHI fordi jeg tror problemstillingen er unik for dem, men fordi de var uheldige nok til å komme i søkelyset. I tillegg er NHHI de eneste som evner å føre et budsjett som gjør det delvis klart hva utgiftene går til.

Differansen mellom hva førstelaget og andrelaget til NHHI herrefotball får, er omtrent 50.000kr. Dette er basert på Bulles oversikt, og det er de som fremhever at den høye tildelingen til førstelaget skyldes deltagelse i student EM. Jeg er veldig åpen for at tallene kan være misvisende og at regnestykket sikkert ikke er så simpelt. Men slik det står nå, så kunne isteden et større antall idrettslag nytt godt av pengene. Studentidretten hovedrolle er å være en sosial, helsefremmende arena for studenter.  EM-spons er ikke studentidrettens funksjon og det er egentlig heller ikke noe vi bør ta oss råd til. Jeg har ingen problemer med at det brukes penger på utstyr, honorarer til dommere, leie av haller og den slags, men når summen blir brukt til representasjonsoppdrag, så mener jeg vi må sette foten ned. Når forskjellen mellom kun to lag alene er på 50.000kr, så er det verdt å undersøke nærmere hvordan pengene brukes og hvorvidt de brukes riktig.

Studentidrettslagene er ikke som landslag. Jeg føler ingen indre stolthet hvis noen bergensstudenter tar medalje i student-EM – sannsynligvis får jeg aldri høre om det, engang. Sånn tror jeg det er for de fleste andre, også. Hvorfor vi da skal dekke deltakelsen deres med midlene som kunne dekket studdentkultur eller idrett i Bergen, er for meg uforståelig.