Uten brannkurs får du ikke se Game of Thrones

Studentsamskipnaden truer med å kutte internettet i studentboliger dersom beboerne ikke gjennomfører internettkurs.

Publisert Sist oppdatert

I 2016 ble det registrert 122 unødvendige brannutrykninger til studentboliger i Bergen. Også i år tar Sammen (tidligere Studentsamskipnaden i Bergen) grep, i håp om å bedre statistikken. 

– Én unødig utrykning er én for mye

For å få tilgang til internett i studentboligen må beboerne i de ulike studentboligene gjennom et brannkurs som er tilpasset hvert enkelt bosted. Først når kurset er gjennomført, kan beboeren surfe fritt. 

På denne måten skal studentene få informasjon som gjør dem bedre rustet til å tilbakestille unødvendige alarmer på egenhånd.

– Når alarmen går, kan man ofte få litt panikk. Da er det viktig at studentene i praksis skal gjøre det samme som de har fått presentert i kurset, kommenterer boligdirektør Stein Ove Halhjelm.

Halhjem mener selv at antallet unødige automatalarmer er for høyt.

– Én unødig utrykning er én for mye, og vi jobber derfor for å redusere antallet, slår han fast.

Boligdirektøren forteller at reelle alarmer er alvorlige og at det derfor er viktig at de unødige tilfellene blir redusert, slik at folk reagerer når alarmen går.

Foreløpig har ingen studentboliger fått systemet, men Halhjem håper de vil få det på plass utover høsten og vinteren.

Svir hardt i lommeboken

En unødvendig brannutrykning hos brannvesenet koster 8232 kroner. Dermed svir det godt i lommeboken til den som må ta kostnaden.

Ifølge Trine Sivertsen Sommerlade, informasjonssjef i brannvesenet, er det høye prisnivået et resultat av at mange utrykninger er unødvendige. 

– Unødige utrykninger koster oss mye, både i ressurser og kostnader, sier hun.

Hun forteller at utrykningene setter en enhet og tilhørende mannskap ut av spill, og at beredskapen til brannvesenet derfor reduseres.

– Vi kan ikke leve med at tallene er så høye, slår hun fast.

Sjeldent at studenter betaler

På spørsmål om hvem som må ta kostnaden for unødige utrykninger i Sammen-boliger, svarer Halhjelm at studentsamskipnaden som regel ender opp med å ta den selv.

– Men hvis vi kan spore alarmen tilbake til studenten som har utløst den, vil studenten måtte ta regningen selv, sier han.

Én unødig utrykning er èn for mye.

Stein Ove Halhjem, boligdirektør i Sammen.

Det er imidlertid vanskelig å spore studenter hvis alarmen går i fellesarealer.

Prioriterer sikkerheten

Studentene kan dermed risikere å bruke godt over én måneds stipend dersom de utløser brannalarmen unødvendig, uten å lykkes i å skru den av før brannvesenet rykker ut.

Halhjem ønsker likevel å understreke at det ikke er det økonomiske aspektet som er viktigst for Sammen.

– Penger er ikke er drivkraften bak dette tiltaket. Det viktigste for oss er sikkerheten til studentene, sier han.

Powered by Labrador CMS