SENT: Marie Gjerde er glad for at det kommer undervisningsopplegg, men bekymrer seg for dem som er ferdige med utdanningen før det er på plass.

– Det har ikke vært nok fokus på dette tidligere, sier lærerstudent.



Høsten 2017 skrev Studvest flere saker om lærerstudenter ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) som var misfornøyde med manglende undervisning om vold og overgrep mot barn. Da var det uenigheter mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og HVL om hvem som hadde ansvaret for å tilrettelegge for denne type undervisning. Nå har departementet snudd.

KD har gitt Universitetet i Sørøst-Norge 800.000 kroner til å lage et slikt program for alle utdanningsstedene i Norge. Ifølge prosjektleder ved universitetet, Kjersti Barstad, skal de nå bruke to og et halvt år på å utvikle programmet, og fortløpende implementere og teste ut ideer.

Etterspør undervisning

Andreårs lærerstudent ved HVL, Marie Gjerde, forteller at det ikke har blitt lagt noe særlig vekt på overgrep og vold mot barn tidligere, men at de skal ha en profesjonsdag i februar, hvor hele dagen går med til å lære om dette.

– Den har vi ikke hatt ennå, så jeg vet ikke hvordan det blir. Men det jeg kan si, er at det ikke har vært nok fokus på dette tidligere. Derfor blir et undervisningsopplegg veldig viktig, slik at vi er forberedt på situasjoner hvor vi møter utsatte barn. Vi er i praksis hvert år, så derfor burde vi også ha undervisning om det hvert år, sier hun.

Gjerde understreker at hun ikke føler seg forberedt på en situasjon der hun møter barn som er utsatt for vold og overgrep nå.

– Vi trenger å få kompetanse på disse områdene, og informasjonen må være lett tilgjengelig. Vi må vite hvor vi skal gå når vold eller overgrep skjer. Samtidig tenker jeg også at vi må lære hvordan vi skal snakke med barna om dette, for de må vite hva som er greit og ikke greit i hjemmet.

Ønsker å bedre kommunikasjonen

I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet sier forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) at det er nødvendig for nyutdannede lærere å ha kunnskap om hvilke tegn barn som er utsatt for overgrep viser, og hvordan det skal håndteres.

– Det er helt nødvendig at skole, barnehager, politi og helsevesen jobber godt
sammen, slik at utsatte barn får den hjelpen de trenger. Derfor skal lærerstudenter,
politistudenter og fremtidige helsearbeidere lære å samarbeide allerede mens de er
under utdanning. Da blir terskelen lavere for å samarbeide når de kommer ut i yrket,
sier ministeren.

BLI BEDRE. Kunnskapsminister Iselin Nybø mener et viktig tiltak er å bedre kommunikasjonen mellom de involverte. ARKIVFOTO: TORE HAUKE THIESEN

Forventer konkret informasjon

På spørsmål fra Studvest om hvorfor dette ikke har vært en del av undervisningen tidligere, svarer Nybø i en mail at det har vært en del av studiene mange steder tidligere, men at de nå strammer inn rammeplanene. Dermed sikrer man at temaene skal være med i for eksempel alle lærerutdanningene.

Statsråden skriver at hva som konkret skal være med i opplegget, er opp til de forskjellige universitetene og høgskolene.

– Poenget er at det er dyktige fagfolk som skal gjøre den vurderingen. Det er de som er ekspertene og det er derfor vi setter ut slike oppdrag eller tildeler undervisnings- og høyskolesektoren penger for å utvikle gode opplegg.

Student Gjerde er fast bestemt på hva hun ønsker seg.

– Det jeg forventer fra et slikt opplegg er å få vite konkret hva som må gjøres. Vi må lære hvilke tegn utsatte barn gir fra seg, hvordan det skal håndteres, og hvem vi skal kontakte, sier hun.

Gjerde er også bekymret for at mangel på kunnskap kan føre til at lærere og studenter i praksis kvier seg for å si fra. Hun drar inn barnevernet som et eksempel: Det er ikke hyggelig å ha skapt trøbbel i en familie ved å involvere barnevernet når man har feiltolket signalene.

– Jo mindre man vet, jo lettere er det å gjøre feil, legger hun til.

Kommentarer

kommentarer