Å leve med sportsidioter
APROPOS: Om å sekundæroppleve fotballivets opp- og nedturer.
Publisert
Sist oppdatert
Du har muligens et familiemedlem eller en bekjent som er besatt av sport. I mitt tilfelle, og sikkert mange andre sitt, gjelder dette flertallet av mennene i mitt liv. Og gullfenomenet er naturligvis fotball.
Jeg digger fotball, og ser mye av det selv. Likevel er noen ting litt ulike mellom meg og sportsidiotene i livet mitt.
Jeg er nok ikke engasjert til de grader at PL-helga kommer før alt, lørdagen er en hellig fotballformiddag-lunsj-ettermiddag-kveld med gutta, og søndagens familiemiddag blir med mobilen tvilsomt skjult mellom tallerkenen og glasset.
Minst mulig planer i helgen, altså, Premier League!
Om favorittlaget til sportsidioten din taper, blir du plutselig satt i rollen som Solskjær eller Pep Guardiola, og blir nærmest ansvarliggjort for lagets feil og mangler. En helt ny spillerstrategi blir fremført for deg som om du var manager. Jeg setter pris på tilliten, men jeg kan dessverre ikke hjelpe dere.
Om favorittlaget til sportsidioten vinner, er jo dette det beste. Skulle man tro! Men det går jammen an å vinne uten at målscoreren var en spiller på fantasylaget ditt, da smaker visst ikke denne seieren så godt likevel. Når fantasy går til helvete, kan det fort bli sure miner. Trøst må gis selv om mine egne spillere gjorde en suveren prestasjon, noe som helst ikke skal snakkes om.
Når favorittlaget spiller, er dette 90 hellige minutter. Jeg vil komme med tre tips til hva du bør gjøre i disse minuttene:
