Etter fem måneder med høye skuldre over strømregninger og eksamensinnleveringer kaster jeg inn håndkleet.

FARVEL, ANSVAR. På toget hjem til jul vinker jeg farvel til alt som heter ansvar, forpliktelser og selvstendighet, skriver Thea Fahlvik.


Studvests aproposkalender luke 23: 
Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

Jeg anser meg selv som en selvstendig ung kvinne.

Jada, jeg spiser tortillalefse med eldorado-pesto til middag fem av syv dager i uken.

Og jeg kjenner støtt og stadig på frykten for avvist når jeg skal kjøpe en boks hermetisk mais til fredagstacoen.

Til tross for dette gir jeg voksenlivet terningkast seks, med alle friheter og festligheter som følger med.

Dette forandrer seg imidlertid idet julen nærmer seg. Etter fem måneder med høye skuldre over strømregninger og eksamensinnleveringer kaster jeg inn håndkleet.

Voksenrollen er på overtid.

Lengselen etter julemagien blir ikke mindre av at rampenissen ser ut til å innta alle norske hjem utenom kollektivet. Kanskje ikke så rart når han er travelt opptatt med å dele ut iphone-kalendergaver til smårollinger.

I midten av desember setter jeg meg omsider på toget hjem til jul og vinker farvel til alt som heter ansvar, forpliktelser og selvstendighet.

På togperrongen venter sjåføren (pappa) med åpne armer, og for hvert skritt jeg tar blir kofferten vanskeligere å bære selv og tommeltotten blir mer og mer appetittlig. 

Vel fremme i barndomshjemmet venter som hvert år Jul i Blåfjell, julestrømpen og duften av kvalitetsmat.

Det er i øyeblikket når julenissetøflene er godt plantet på stuebordet og jeg skamløst trykker i meg de tjuefire sjokoladebitene fra kalenderen at nostalgien brytes: «Så hva skal du gjøre etter fullført bachelor til sommeren da?» 

Jeg titter ned på julepysjen og skjemmes en smule over rollen jeg trer inn i så snart kalenderen viser desember.

Samtidig er det en del av meg som håper denne ferien fra voksenlivet aldri tar slutt.  

O’jul med din glede og barnlige lyst.

Kommentarer

kommentarer