Å være student er både et privilegium og et ansvar

Se for deg at du er misfornøyd med noe i forbindelse med studentlivet ditt – høye strømutgifter, strengere opptakskrav, innføring av avgift for å kunne gå på et aktuelt universitet og så videre. Hva kan du gjøre? Her i Norge vil du kunne publisere kronikker i store aviser, kontakte aktuelle ansvarlige, eller til og med ty til demonstrasjon på gatene.

Alt dette vil du kunne foreta uten at noen vil forsøke å straffe deg for det så lenge du holder deg innenfor lovens grenser, selvfølgelig. 

Mange steder i verden er dette ikke tilfellet. Autoritære ledere tar stadig i bruk nye metoder og taktikker for å undertrykke menneskerettighetene og slå ned på motstand fra sivilsamfunnet, deriblant også studentaktivister som ofte står i frontlinjen for å forsvare menneskerettigheter og demokrati.

For eksempel ser man at autoritære ledere aktivt omtaler studentaktivister som «terrorister» og «opprørere», og tar i bruk falske nyheter for å delegitimere studentbevegelsen. Bruk av ny teknologi for overvåkning og kontroll, samt infiltrering av studentbevegelser og vilkårlige arrestasjoner er andre eksempler. Slike undertrykkingsmetoder er heller ikke ukjente i en norsk kontekst – under 2. verdenskrig ble flere norske studenter som viste motstand mot okkupasjonen sendt til konsentrasjonsleirer. 

Studenter har lenge stått i frontlinjen for store demonstrasjoner og revolusjoner til forsvar for menneskerettigheter og demokrati over hele verden. De er ofte de første til å heve stemmen når urettferdighet skjer og de siste til å gi seg. Det siste årets massive demonstrasjoner i Iran, og opprøret mot Lukasjenko i Belarus, er tydelige eksempler. Dette gjør studenter til viktige endringsaktører, men også til en populær fiende for autoritære ledere. Likevel ser vi at studenter ofte ikke regnes med når vi snakker om «menneskerettighetsforsvarere». De mottar derfor lite beskyttelse av verdenssamfunnet. I lys av den viktige rollen studentaktivister spiller i kampen for demokrati og grunnleggende menneskerettigheter, er dette problematisk og skummelt. 

20. mars lanserte Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) en kampanje som fokuserer på «the latest trends» når det gjelder mekanismer for undertrykking av studentaktivister. Mange av undertrykkingsmetodene som brukes på tvers av landegrenser og verdensdeler er like – autoritære ledere inspireres klart av hverandre. Samtidig lanserer SAIH også en rapport – «Activism Under Attack», som analyserer studentaktivisters situasjon i ulike deler av verden. Målet er å styrke beskyttelsen av studenter som kjemper for sin rett til utdanning og for demokrati og menneskerettigheter. 

Vi er heldige som bor i et land der vi får lov til å stå opp mot begrensninger i vår ytringsfrihet og rett til utdanning. Men vi kan ikke ta denne friheten som en selvfølge. Vi må stå i solidaritet med studenter i resten av verden som ikke har den samme muligheten som oss, og øke egen bevissthet rundt studenters situasjon i andre land. Med denne kampanjen jobber SAIH blant annet for at såkalte Students Advocacy Seminars skal innføres på universiteter i Norge. Dette er seminarer der studenter kan arbeide konkret og case-basert for å beskytte rettighetene til truede eller fengslede studenter og akademikere i andre deler av verden. Hvis du synes dette høres ut som et interessant valgfag å ha – hjelp oss å jobbe for å få det som del av tilbudet på UiB! Det er allerede blitt det på UiO.

Videre oppfordrer jeg deg også til å lese rapporten, som publiseres på SAIHs nettsider. SAIH Bergen holder også en rekke arrangementer om denne tematikken de kommende ukene. Vi kan selv bidra til beskyttelse av studentaktivister gjennom å lære og spre informasjon om disses situasjon.  

Å være student er ikke bare et privilegium, men også et ansvar.