Hans Majestet Pinnsvinets fødselsdag

Pompøs, klassisk marsj spilles over høyttalerne. En prosesjon som ikke kan kalles annet enn rojal, finner veien ut i ballsalen. En mann med brystet prydet av stridsmedaljer, hvis plass i Studentersamfunnet forblir mystisk, markerer sin posisjon på scenen. På latinifisert norsk blir kandidatene kalt frem, én og én. Mannen leser opp spørsmål fra en skriftrull.

Svarer kandidaten feil, kan det få konsekvenser.

– Hvilken majestet ble båret frem på den høytidelige pølsefesten i 1935 og har fulgt Studentersamfunnet siden? 

– Hans majestet pinnsvinet, svarer studenten nervøst, på sine knær.

Mannen nikker og ser ut mot publikum før han legger sverdet på hver av kandidatens skuldre.

Riten gjentas for hver kandidat. De seks nyslåtte ridderne mottar stående applaus. Deretter følger et elitemøte med veteranene på gangen. 

Pølsefest for pinnsvinet

– Vi feirer Hans Majestets fødselsdag. Nå er det nemlig 90 år siden H. M. Pinnsvinet ble vår høyeste beskytter, forklarer Studentersamfunnets leder Ingrid Andersen Eggen. 

Gallaen på Hotel Norge feirer granittekteskapet mellom Studentersamfunnet og dets maskot. Statuen hans kan sees på høyden utenfor Humanistisk fakultet sitt biblioteket. 

– Hans Majestet kom jo først frem som vår beskytter på en pølsefest. Der serverte de pølser og potetmos, og tradisjonen bygger på det. Og 90-årsjubileet er en litt større feiring, så da må vi gjøre litt mer ut av det.

–Det ble slått til ridder, hva innebærer tittelen?

– Å bli en del av ridderskapet er den største æren man kan oppnå i Studentesamfunnet. Din oppgave som ridder er å representere hans majestet, forteller Eggen.

Oppmøtet består av studenter (av den engasjerte, ungdomspolitiker-typen) samt eldre veteraner, med det felles likhetstrekket at de er staselig kledd for anledningen. Det skåles for frivilligheten. En solid runde «hurra!» løser opp hyllest-talene til H.M. og studentmiljøet, en del av programmet som har vart i flere timer allerede. Gjestene ser derimot ikke ut til å gå lei. Sitronterte serveres. Praten er høylytt, latteren triller og servitørene jobber på spreng for å gi H.M. den festen han fortjener.

Ærverdig tittel

De nyslåtte ridderne Emma Harestad og Sadjuka Sarr har begge utmerket seg i samfunnets styrer, råd og komiteer. 

– Hvordan føles det å bli slått til riddere i kveld?

– Ærverdig. Stort, ja veldig stort, forteller Emma Harestad.

– Overraskende koselig, tilføyer Sadjuka Sarr.

Ridderne er fornøyde med sin nye tittel, men hva det innebærer er litt vanskeligere for dem å svare på.

– Jeg har ikke den fjerneste anelse, sier Sarr.

– Jeg tror det handler om å sitte i styret, ta på seg ansvar og ønske nye medlemmer velkommen til samfunnet, svarer Harestad.

Føler dere H.M. Pinnsvinet i kveld? 

– Absolutt. Hadde ikke vært her uten han, sier Sarr. 

Parodi på en ekte ridderorden

Eggen forklarer hva vi egentlig har vært vitne til. 

– Det er jo egentlig en parodi av det ordentlige ridderskapet i Norge, St. Olavs Orden. Vi har rett og slett vår egen lille «take» på det, hvor vi promoterer til forskjellige «grader».

– Men mest av alt så handler det om at vi ønsker å sette stas på, og gi ære til de som har gjort en ekstra innsats for Studentersamfunnet.

– Blant tidligere riddere finner vi akademikere som Frank Aarebrot og Erik Løkke. Hvordan foregår utpekelsesprosessen?

– Det er kansleriet som har ordningen for dette internt. Valget er fullstendig hemmelig, så det kan jeg ikke si noe som helst om. Frank Aarebrot var en stor støtte for Samfunnet i lang tid og ble derfor innlemmet i Pinnsvinordenen. 

Selv om gallaen har parodiske undertoner, kan H.M.s tilstedeværelse i salen merkes. 

– Jeg liker å tro at han passer på oss, sier Eggen.

Når aftenen går mot slutten, står H.M. Pinnsvinet fortsatt urokkelig på sin post på Nygårdshøyden. Men kanskje smiler han under snuten? Vi får bare vente og se hva som stelles i stand i 2035, når H.M. fyller 100.