Når ytterpunktene møtes

– «Du er altfor snill til å stemme FrP».

Dette får ungdomspolitiker Tiril Ekrem Hausken ofte høre. Sunniva Andresdottir fra Rødt møter derimot fordommer om at hun går i strikkegenser og røyker rullings.

På en solrik høstdag møtes de to politiker-studentene for første gang i Muséhagen utenfor Universitetsmuseet. Etter en varm hilsen setter de seg på en benk for en samtale som både kan bygge og brenne broer mellom politiske motstandere.

Når man står på helt motsatte sider av politikken, kan det være lett å ha fordommer mot hverandre.

– Som FrP-velger synes jeg det er kjipt å bli møtt med mange fordommer, så jeg prøver å være åpen, sier Ekrem.

– Den eneste fordommen jeg kommer på er på enkelte politiske felt, sier Andresdottir. 

Splitta vennegrupper

Praten mellom Andresdottir og Ekrem, som står på vidt forskjellige sider av politikken, går videre til om deres egne vennegjenger er homogene, eller om det finnes politisk uenighet blant dem.

– Jeg vil si at vi har felles meninger fordi vi deler de samme kjerneverdiene, som engasjement for klima, Palestina og kvinners rettigheter. Jeg tror man tiltrekker seg folk som ligner seg selv, sier Andresdottir.

– Mine vennegrupper er mer splittet. Det er både mange sosialister og antisosialister, så i min sirkel er det variert politisk, sier Ekrem. 

De mener likevel at når det kommer til valg av kjæreste, står verdier enda mer sentralt. 

– Det er viktigere med like verdier i et partnerforhold enn vennskap, sier Ekrem. 

– Det handler mer om verdiene dine, enn politiske saker. Jeg kunne ikke vært sammen med noen som var imot homofilt ekteskap eller som vil forby abort, sier Andresdottir. 

Felles mål – ulike løsninger 

Til tross for partipolitisk ulikhet, opplever de at mange unge deler bekymringer:

– Mange er enige i problemene, men partiene har ikke nødvendigvis de samme løsningene, sier Andresdottir. 

– Målet er et Norge som er godt å leve i for alle, og det er vi enige om, legger Ekrem til.

Begge peker på at unge i dag er mer opprørske og ønsker å utfordre eldre generasjoner, og at både Rødt og FrP prøver å sette vanlige folks problemer på dagsorden.

– Folk føler seg ofte ikke hørt fordi de store partiene har blitt for like, mener Ekrem.

– Polariseringen i Norge påvirkes også av amerikansk politikk, men man skal være forsiktig med å stemple Norge som dypt splittet, sier Andresdottir.

Ulike algoritmer

Ekrem poengterer at radikale holdninger spres raskere i sosiale medier enn før. Hun frykter at dette er med på å normalisere ekstreme politiske meninger. 

– I tillegg gjør ekkokamre og algoritmer at vi ikke får opp den samme informasjonen lenger, utdyper Andresdottir. 

– Jeg ser Trump på en daglig basis, sier Ekrem.

– Jeg gjør ikke det, skyter Andresdottir inn.

Selv om de unge har ulike politiske standpunkt, kommer de frem til en enighet om hvilke likheter som finnes mellom de to partiene. 

– Vi er enige om at de fattigste skal betale minst skatt, at maten bør bli billigere og at frikortgrensen bør opprettholdes, sier Andresdottir.

– Ja, vi ønsker at det skal bli billigere å leve, supplerer Ekrem.

Venner eller fiender?

Andresdottir og Ekrem mener at typiske Frp- og Rødt-velgere er likere enn man tror. 

– Vi har kommuner i Norge der Rødt og Frp samarbeider. Selv om vi åpenbart er på hver vår side, så kan partiene samarbeide om de sakene som vi er enige om, sier Andresdottir. 

Begge er enige om at de kunne vært venner selv om de er meningsmotstandere. 

– Demokratiet er avhengig av meningsbrytning. Bare fordi man er uenig, betyr det ikke at man hater hverandre, sier Ekrem.

– Jeg har flere venner under 25 fra ulike partier, enn på min egen side som er eldre, sier Andresdottir.

Ekrem mener at unge i politikken må stå sammen uavhengig av partiet man stemmer på. 

– Man burde lære av hverandre, støtte hverandre og heie hverandre frem, selv om man er fra ulike partier, sier hun. 

Unge trekkes mot ytterkantene 

– Vi ser at de yngste voksne trekker mot ytterkantene på hver sin side, sier Åsta Dyrnes Nordø, statsviter ved Universitetet i Bergen. Ved hjelp av Norsk medborgerpanel studerer hun nordmenns politiske holdninger.

Nordø viser til data fra medborgerpanelet som dokumenterer et tydelig kjønnsgap: unge kvinner trekkes mot venstresiden, særlig SV, mens unge menn i større grad orienterer seg mot høyresiden. 

Økonomi og identitet splitter unge

Ifølge Nordø handler mye av høyredreiningen blant unge menn om økonomi. 

– De opplever at de har fått det dårligere, og er mindre opptatt av omfordeling. De er opptatt av personlig økonomi, og føler at de taper økonomisk, forklarer hun. 

– Dette er med å forklare økt støtte til partier som Frp, som har styrket seg i takt med økonomisk usikkerhet og høy prisvekst i samfunnet. 

På den andre siden av spekteret finner vi unge kvinner som i økende grad uttrykker en mer radikal holdning til likestilling og feminisme, sier Nordø.

– Det er en endring vi ikke har sett før, mens kvinner tidligere har vært mer opptatt av likestilling mellom kjønnene enn menn, er det nå tydeligere radikalisering blant yngre kvinner sammenliknet med de eldre, forteller hun. 

Sosiale medier styrker ytterkantene

Sosiale medier spiller en stadig større rolle i hvordan unge orienterer seg politisk. Ifølge en rapport fra Medietilsynet oppsøker halvparten av 16-24-åringene ikke-redaktørstyrte medier direkte i sitt daglige nyhetskonsum. 

– Hvordan sosiale medier påvirker politiske holdninger er noe vi vet alt for lite om, men som vi tror vil få mer oppmerksomhet i forskningen fremover, sier Nordø. 

For at unge skal unngå å havne i ekkokamre, mener Nordø at løsningen handler om å møtes ansikt til ansikt. 

– Det er viktig å tørre å si hva man mener, og ikke være redd for å gå inn i en debatt selv om man har forskjellige utgangspunkt. 

Hun understreker betydningen av det hun kaller for et «uenighetsfelleskap» – evnen til å være dypt uenig, men samtidig respektere andres synspunkter. 

– Det tillater en offentlig samtale der ulike syn kommer til overflaten, og det er veldig viktig i et demokrati, sier Nordø. 

Hun påpeker også at på universitetet blir uenigheter normalisert. Gjennom forelesninger og seminarer lærer studenter å tillate at ulike syn kommer til overflaten. 

– Det å stå i uenigheter og ta del i debatten er noe vi må tørre, også som voksne, avslutter Nordø.