ARKIVFOTO: KATARINA PARTEKA AARSNES

LESERINNLEGG: Adventstiden er ikke den samme når man er student, skriver Victoria Schei.


Annonse
Debatt

TEKST AV: Victoria Schei, UiB-student. FOTO: PRIVAT

Så kommer den snikende hvert år. Høstens start er lys, ofte solrik, festrik, og forelesningene er bare en middels viktig påminnelse om noe du en gang må lese på. I midten av september føler du såvidt at semesteret har startet, og helgene fylles med hytteturer, hjemmefester og deilige åpne tidsflater.

Så, gradvis, uten at du tenker over det, blir dagene litt kortere. Jakken litt for kald. Paraplyen blir fast accessoir og sengen så mye tyngre å komme seg opp fra. Du kan ikke lenger sminke deg i dagslys, og rundt kl 15 glimter blåtimen til og minner deg om at det var alt lyset du skulle få denne dagen.

I starten benekter du at semesteret er i gang, har skylapper, er sosial og tenker på andre ting. Så innser du at eksamen er om under en måned. Og da vet du at den nærmer seg: novemberdepresjonen. Det er ikke den typiske depresjonen som diagnostiseres av en psykiater. Nei, denne er litt annerledes. Novemberdepresjonen representerer alle timene du skal slite deg gjennom Power Point-slides med uforståelige forkortelser og bibeltynne pensumsider som aldri tar slutt. Den representerer at du kommer til å slutte å trene, slik som du gjør i alle eksamensperioder, fordi du skal jo lese. Kanskje sitter du under dynen og ser på «Stranger Things» med dårlig samvittighet istedenfor, men trene har du iallfall ikke tid til. Novemberdepresjonen representerer alle kronene du skal bruke på å legge på deg lesesalfett fra kantinemat og take away.

Den representerer morgenfrysninger hvor du må overbevise deg selv tre ganger om å stå opp, den representerer syv kaffekopper om dagen og bussturer hjem fra lesesalen hvor du stirrer på regndråpene som renner nedover bussvinduet og tenker på at morgendagen blir likedan. Den representerer den kalde spaserturen fra bussen og hjem, hvor paraplyen vrenges og regnet endrer fargen på buksen din. Den representerer roomies som tilfeldigvis «glemte» at det var deres vaskeuke. Den representerer mild hjertesorg mens du hører på Ane Brun synge til gitarspill.

Rundt deg blir samfunnet omgjort til en pengeslukende julemaskin, Kiwi fylles opp med julebrus i oktober, og til og med nettbutikker for hudpleie har sin egen julekalender. Tanken på 1. desember som student er så langt fra den blåøyde magekriblende ekstasen du hadde da du var barn. Ja visst sendes julebarne-TV kl 18, og Strandgaten pyntes like staselig i år som alle år. Verden fortsetter som før. Men nå er du voksen. Nå må du ta på deg de billige, litt for kalde støvlene du kjøpte på salg, ignorere lysten på fri, kos og god samvittighet og være student: Det er bare å holde pusten til eksamen. 14. desember blir det jul.

Kommentarer

kommentarer