SAMARBEIDET. Etter ni måneders langt arbeid er Martin Larsen Hirth og Liv Skotheim endelig ferdig med biografien om Frank Aarebrot.

De kom ikke tett på den folkekjære professoren da han var i live, men ble godt kjent med ham etter han døde.


Frank Aarebrot – Hele Norges professor

For et drøyt år siden sa vi farvel til en av både Bergen og Norges kjæreste professorer og mediepersonligheter. Den 9. september 2017 sovnet Frank Aarebrot stille inn blant venner og familie på Haukeland Sykehus.

Forfatterne bak den nye biografien om Aarebrot er debattleder i Bergens Tidende, Liv Skotheim, og tidligere journalist i Sysla, Martin Larsen Hirth.

Sammen har de brukt ni måneder på å kartlegge Aarebrots liv gjennom 170 intervjuer med mennesker som kjente ham, et prosjekt som til slutt resulterte i boken «Frank Aarebrot – Hele Norges professor».

FORFATTER. Liv Skotheim minnes en Frank Aarebrot som var hardtarbeidende til siste slutt.

Ville på valgvake tross sykdom

Før stortingsvalget i 2017 skulle Skotheim være programleder for valgvaken ved Media City Bergen, og Aarebrot skulle delta. Bare en uke før dette ble Aarebrot imidlertid innlagt på sykehus.

Aarebrot hadde likevel tenkt å gjennomføre valgvaken, og meldte ifra om dette til arrangørene.

– Han sa at «enten kommer jeg på mandag, eller så ligger jeg i pennalet, og da har dere en god sak å skrive om». Han hadde et glimt i øyet til siste slutt, sier Skotheim og smiler rørt.

«FRANKEN». Frank Aarebrot vil gå ned i historien som en av Norges mest folkekjære professorer. ARKIVFOTO: IDA HELEN SOGSTAD

Studentenes venn

Med et eget kapittel i biografien titulert «Med hjerte for studentene» beskrives Aarebrot som en del av studentmiljøet i Bergen, hvor det legges vekt på hans forhold til bergensstudenter og Studentersamfunnet.

I 2003 ga Studentersamfunnet Aarebrot den store heder å utnevne ham til ridder av Pinnsvinordenen. Den første på 25 år.

Hirth forteller at det han har sterkest i minnet etter arbeidet med boken er hvor mange av dem de intervjuet som fortalte om en raus og sjenerøs Aarebrot. Hirth beskriver Aarebrot som en mann som brukte mer tid på å hjelpe andre enn å skrive avhandlinger og oppgaver.

TIDLIGERE STUDENT. Martin Larsen Hirth husker Aarebrot godt fra tiden som student ved Universitetet i Bergen.

– Det at han brukte så mye tid på studentene og på formidling, gikk på bekostning av hans egen akademiske karriere.

Hirth hadde selv Aarebrot som foreleser i sin tid som student ved Universitetet i Bergen (UiB), og beskriver professoren som nysgjerrig, entusiastisk og litt impulsiv.

Skotheim mener at både Bergen og UiB kan være stolte av Aarebrot.

– Han var en mann som gikk sine egne veier og ga blaffen i om det han gjorde ga ham bedre poeng hos universitetet. Ingen annen professor ved UiB har nådd ut til et så bredt lag av befolkningen før, mener Skotheim.

Mange bekjente, få nære

Da Skotheim og Hirth arbeidet med biografien, ble de overrasket over at det ikke fantes flere nære venner av Aarebrot. Skotheim beskriver professoren som mer tilbaketrukken enn først antatt.

– Han ble alltid oppfattet som så sosial, men han hadde ikke så mange nære venner som man skulle tro. Han hadde veldig mange venner, men få som kom nært ham, forteller Skotheim.

FORSIDE. Frank Aarebrots folkelige framtoning og omtanke for studenter gjorde han verdig navnet «Hele Norges Professor». FOTO: Vigmostad Bjørke. 

To personer som derimot kan sies å ha kommet nærmere Frank Aarebrot, er Hirth og Skotheim, som har fått en bedre innsikt i hans liv gjennom den lange intervju- og skriveprosessen i arbeidet med biografien.

– Det er rart å bli kjent med et menneske etter han er død, forteller Hirth.

– Hva tror dere Frank hadde syntes om boken?

– Jeg tror han hadde likt at noen skrev en bok om han. Vi har med en scene i boken hvor han snakker om at han ville sette spor etter seg, forklarer Hirth.

Kommentarer

kommentarer