FRUSTRERT. Medisinstudent Katja Barlinn Kjelstad er frustrert over manglende smittesporing.

På tross av at studentene på eget initiativ registrerte hvor de satt, ble de aldri kontaktet av smittesporere. – Det kan ha gjort at folk som burde vært i karantene droppet det, og motsatt.


Annonse

Tirsdag 8. september hadde fjerdeårsstudentene på medisinstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB) forelesning på Haukeland. Der var det opptil 60 studenter til stede i et auditorium med plass til 260 personer. Én av disse fikk senere påvist korona.

Fredagen etter mottok alle på kullet en e-post fra UiB der de som var på forelesningen ble anbefalt å gå i karantene.

I e-posten stod det at studentene ville kontaktes av kommunens smittevernkontor i løpet av de nærmeste dagene, slik at kun de som var i nærkontakt med den smittede behøvde å gå karantene. Det skjedde aldri.

Store konsekvenser

– Jeg forstod det som at det kunne ta litt tid, men at vi ville bli kontaktet.

Det sier Katja Barlinn Kjelstad, som var i forelesningen. Hun forteller om stor usikkerhet og frustrasjon blant studentene da de fikk e-posten.

­– Ansvaret ble lagt på den enkelte student. De fortalte ikke hvor den smittede satt, så det var veldig vanskelig å vite om man burde gå i karantene eller ikke. Det kan ha gjort at folk som burde vært i karantene droppet det, og motsatt, sier hun.

For studentene ble konsekvensene store.

– Det er vanlig blant medisinstudentene å ha deltidsjobber, for eksempel på legevakten eller sykehuset. Mange avlyste jobb i denne perioden, og når det er frivillig karantene har man ikke nødvendigvis rett på sykepenger eller kompensasjon for tapt inntekt, forteller hun.

Kjelstad mener situasjonen føyer seg inn i et mønster der studenter selv må avgjøre om de skal i karantene eller ikke, uten mye informasjon og med store konsekvenser.

Studentene kartla på egenhånd

Gard Aasmund Skulstad Johanson er tillitsvalgt på kullet, og tok initiativ til å kartlegge hvor studentene satt. Nesten alle som var på forelesningen sendte inn setenummer i løpet av helgen, og dette dokumentet ble gitt videre til UiB sentralt. Likevel ble studentene aldri kontaktet av kommunen.

KULLTILLITSVALGT. Gard Aasmund Skulstad Johanson. ARKIVFOTO: Josef Kosler

Skulstad Johanson bekrefter at frustrasjonen på kullet var stor.

– Mange var skuffet over at systemet ikke fungerte slik man trodde. I tillegg var informasjonsflyten for dårlig. Folk lurte på hva som skjedde med smittesporingen.

Kjelstad lurer på hva denne situasjonen vil si for forelesninger i fremtiden, og om tilliten til systemet for smittesporing er svekket.

– I verste fall kan det føre til at man dropper å møte opp på forelesninger fordi man er redd for å havne i karantene, sier hun.

– Kommunens ansvar

Det er bedriftshelsetjenesten ved UiB som bistår kommunen i smittesporing når det er utbrudd på universitetet. De forteller at de sendte informasjonen fra studentene videre til kommunens smittevernkontor.

Det at studentene ikke ble kontaktet, skyldes at kommunen på det tidspunktet var på etterskudd, ifølge UiBs bedriftslege Stein Stigen. 

– Vi på UiB utfører ikke selve smittesporingen, det er kommunens oppgave. Vi kan bare bistå.

Stigen forsvarer likevel beslutningen om å anbefale alle som var til stede på forelesningen om å gå i karantene.

– Vi må ha et føre-var prinsipp. Jeg håper studentene på Det medisinske fakultet forstår det, der mange er i kontakt med folk i sårbare grupper.

Kapasitetsproblemer

Smittevernoverlege i Bergen kommune, Karina Koller Løland, forklarer på e-post at smittevernkontoret ikke var godt nok forberedt på utbruddet blant studentene de siste ukene. De måtte prioritere andre oppgaver, og hadde derfor ikke kapasitet til å ringe alle nærkontakter i tilfeller som gjaldt større grupper og kohorter.

Løland skriver at de i den aktuelle saken hadde et godt samarbeid med bedriftshelsetjenesten på UiB, der det ble sikret «at alle involverte studenter fikk informasjon», også om at det kunne ta tid før de ville bli kontaktet. «At studentene så ikke ble direkte kontaktet er selvfølgelig ikke optimalt», skriver hun.

Når det gjelder det spesifikke smittetilfellet, var det ifølge Løland forhold som gjorde det usikkert hvor mange den smittede hadde vært i nærkontakt med. Derfor valgte de i samråd med bedriftshelsetjenesten å sette alle i karantene, og at det viktigste tiltaket dermed ble gjennomført.

Kommentarer

kommentarer