Å bruke lange møter på å diskutere om en skal gjøre Forsking- og Høyere utdanningsministeren til «persona non grata» er nok et eksempel på bortkastet energi.

REPRESENTATIVT? Andreas Halvorsrud i Bergen Senterstud mener studentparlamentets vedtak ikke representerer studentmassen. FOTO: Privat / Studvest


Det tas store avgjørelser på rekke og rad av et parlament som kun representerer en brøkdel av studentene ved universitetet, noe som avbilder et tydelig problem om kommunikasjonen av studentenes ønsker. 

Ved studentvalget for UiBs studentparlament i april 2022 stemte 2684 studenter, av totalt 19 884 stemmeberettigede. Dette utgjør altså en representasjon på 13 % i studentenes fremste representasjonsorgan. 

Å bruke lange møter på å diskutere om en skal gjøre Forsking- og Høyere utdanningsministeren til «persona non grata» er nok et eksempel på bortkastet energi. 

Om en skal arbeide for å ivareta studentenes interesser, bør en rette fokuset mot hvordan en kan skape engasjement slik at flere studenter vil være med å påvirke studentdemokratiet. Når en tar en så stor avgjørelse som å ikke ønske en statsråd velkommen fordi denne personen «gjør en dårlig jobb», svekker dette hele parlamentets troverdighet.

Kanskje er det på tide at studentparlamentet jobber mot å åpne flere dører enn de stenger, og sørger for en representasjon som kan skape et mer helhetlig bilde av studentenes holdninger. 

En skulle gjerne hørt hvor stor legitimitet dette vedtaket har blant studentene ved UiB, som nå sitter med et inntrykk om at deres representasjonsorganer velger å utestenge fremfor å kommunisere. 

Om man ser bort fra den manglende representasjonen som preger UiBs studentparlament, så er det fortsatt en rekke faktorer som bidrar til at vedtaket som ble tatt ikke bærer med seg den legitimiteten den burde.

Før valget om å gjøre Ola Borten Moe til en «persona non grata», ble det gjentatte ganger under møtet opplyst om at både Velferdstinget og tre av fire i Arbeidsutvalget for Studentparlamentet stilte seg kritisk til vedtaket. 

Dette er altså personer som representerer det mest direkte organet for gjennomføringen av UiB-studentenes interesser på, og har som oppgave å gjennomføre det parlamentet har vedtatt. Deres refleksjoner rundt kommunikasjonen av studentenes interesser til de høyeste maktorganene ble totalt avfeid, til tross for at det er de som har hatt mest erfaring med å tale studentenes sak. 

Det må også nevnes at dette er aktører som tidligere har vist deres misnøye med Borten Moe som forsknings- og høyere utdanningsminister med diverse demonstrasjoner og uttalelser. Likevel har de karakterisert vedtaket til studentparlamentet som et lite konstruktivt steg og som svekker kommunikasjonen mellom regjeringen og våre interesser som studenter. 

På sosiale medier stiller også rektoren ved UiB, Margareth Hagen seg kritisk til parlamentets avgjørelse. I en tweet skriver hun blant annet at universitetet er «en fri institusjon, åpen for alle, og fundert på dialog, også med de man måtte være uenig med».

Kanskje er det på tide at studentparlamentet jobber mot å åpne flere dører enn de stenger, og sørger for en representasjon som kan skape et mer helhetlig bilde av studentenes holdninger. 


Vil du få din mening på trykk i Studvest?
  • Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
  • Typiske innlegg er rundt 500 ord.
  • Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
  • Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, framstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
  • Legg ved et portrettbilde av deg selv.

Kommentarer

kommentarer