Millionær på en flaske

Har du noensinne sett en mann 60+ hoppe rundt som om han er en hyperaktiv førskoleelev? Det har jeg.

Når jeg panter flasker, går pekefingeren automatisk mot den grønne knappen idet den siste boksen treffer beltet. Pantelotteriet, med sitt røde kryss, har alltid for risikabelt. Jeg er tross alt en fattig student. De hundre pantekronene er det nærmeste jeg kommer en passiv inntekt. 

Man forventet aldri å vinne. Sjansen er liten, så absurd fjern at den like gjerne kunne vært en urban legende. Vel – det gjelder tydeligvis ikke for alle. For det er på lunsjrommet på jobb, en sen oktoberkveld, jeg får beskjeden på øret:

«Ehh Håvard? Kan du komme til kassen… jeg tror det er en kunde som har vunnet en million.».

Slike setninger er lette å avfeie. Folk ser feil. Maskiner blinker. Livet går videre. «Jaja», tenkte jeg, og vendte tilbake til mine Fjorland-kjøttkaker.

Men denne gangen var det ikke de som tok feil. Det var jeg. En stamkunde hos oss, hadde faktisk vunnet en million kroner på pantelotteriet.

Og her er det sykeste: Han vant på en flaske. Og han hadde trykket feil! 

Det er nesten så man blir religiøs – eller forbanna. Uansett hvor mye jeg vender inn i meg selv og prøver å uthente min indre zen, klarer jeg ikke annet enn å føle en brutal sjalusi.

Sånn er livet. Noen blir millionærer ved et uhell, mens andre nøye regner ut om de har råd til taco på en tirsdag. Flaksen deler ikke ut etter innsats. Den gir ikke mening. Den bare… skjer. 

Og kanskje er det nettopp derfor vi stadig trykker på den grønne knappen – i håp om at universet en dag trykker feil til vår fordel.