Hva er det som går og går, men aldri kommer til døra? En overtenker.

VONDE TANKER. Det å flytte oppmerksomheten fra de vonde tankene over på noe mer konstruktivt er ikke gjort over natta, og krever mengdetrening.


Annonse

Jeg er overbevist om at hvis overtenking var en idrett, hadde jeg vært regjerende OL-mester, landslagskaptein og hatt en uslåelig prestasjon i Guiness rekordbok. Det har jeg begynt å skamme meg over, så da er det på tide å snakke om det. 

Hva er en overtenker? Det norske akademis ordbok definerer den nyere bruken av å overtenke som å «tenke for mye (på noe), mer enn det som er formålstjenlig». Mentaltrener Christine Otterstad forklarer det enda enklere: – Det er nesten som å ha fylleangst uten å ha vært på fylla.

For en som ikke kan relatere virker overtenking kanskje som et ikke-problem. «Hvorfor bruke tid og energi på å tenke på noe du ikke får gjort noe med? Bare ikke tenk på det»!

For en overtenker har det omtrent like stor effekt som å si «bare vær glad» til en som er deprimert. Om det fantes en av-knapp, hadde jeg skrudd den av og kastet fjernkontrollen for mange, mange år siden. 

Det er faktisk akkurat det som motiverer meg til å skrive dette. Jeg får avsmak av å tenke på hvor mye tid og krefter jeg allerede har kastet bort i dette livet på å overtenke bagateller. Vi har altså kommet til det punktet der jeg overtenker hvor mye jeg overtenker. Med mangel på andre ord: Noe så jævlig meningsløst. 

Å være en overtenker er slitsomt for alle parter. Det er slitsomt for meg, som får en klump i magen hver gang den minste lille detalj er annerledes. Og det er slitsomt for deg, som konstant må forsikre meg om at ingenting er galt.

For meg er det gjerne de små detaljene som utgjør den store forskjellen. Den ene replikken, det ene blikket, den ene bevegelsen. Hvorfor sa jeg det? Hvorfor så han sånn på meg? 

Dette er detaljer folk flest ikke engang ville registert, men det er nå det eneste jeg klarer å tenke på. Det resulterer i at jeg fokuserer utelukkende på det negative, og henger meg så mye opp i det at de gode minnene forsvinner litt etter litt.  Og det vet jeg jeg ikke er alene om. 

Ifølge psykolog Torkil Berge handler det ikke om å stoppe de negative tankene, for disse kommer vanligvis ufrivillig. Løsningen ligger i hvordan du forholder deg til tankene når de kommer. Det er nemlig oss selv som velger hvor mye vi skal la tankene få påvirke og styre oss. 

Det å flytte oppmerksomheten fra de vonde tankene over på noe mer konstruktivt er ikke gjort over natta, og krever mengdetrening. Jeg har funnet at særlig en ting hjelper: Si de vonde tankene høyt, enten for deg selv eller til andre. Når du sier noe høyt er det lettere å høre om dette er noe du trenger å bruke tid på, eller ikke. 

Også er det viktig, klisje som det er, å huske på at enten så går det bra eller så går det over. 

Debattregler:

  • Vil du få din mening på trykk i Studvest? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
  • Typiske innlegg er rundt 500 ord.
  • Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
  • Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
  • Legg ved et portrettbilde av deg selv.

Kommentarer

kommentarer