Å stille klokken har flere negative konsekvenser

Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Overgangen fra oktober til november er hard. Siste helgen i oktober stilles klokken en time bak, slik at dagslyset blir forskjøvet med én time. Dette har sine konsekvenser. 

Å stille klokken er i verste fall livsfarlig, i beste fall lite hensiktsmessig og gammeldags.

Det føles som at november er et mørkt teppe som brer seg over meg med vinterdepresjonen sin. Teppet gir meg klaustrofobi, det gjør at jeg føler meg trøtt, tafatt, umotivert og på sitt verste kan det føre til mer alvorlige konsekvenser som seasonal affective disorder, også kjent som vinterdepresjon på folkemunne. 

Selv blir jeg påvirket av alle disse symptomene, ofte umiddelbart etter vi stiller klokken. Jeg føler meg nummen, apatisk, nedstemt og slapp. Denne følelsen varer frem til mars. Hvert år gruer jeg meg, og hver vinter handler om å bare holde ut til våren. Dette tror jeg mange kan kjenne seg igjen i.

Torgeir Strandberg, journalist i Aftenposten, skrev i 2022 en artikkel som belyser denne tematikken. «Folk takler slike overganger dårlig. Forskning viser at er flere bilulykker, flere hjerteinfarkt og flere som legges inn på psykiatrisk avdeling når man stiller klokken.» 

Opprinnelig startet vi å stille klokken for å spare energi under verdenskrigene. I dag har ikke stilling av klokken denne funksjonen lenger. Å stille klokken fører til en mild jetlag og døgnrytmeforstyrrelser for mange.

Det jeg imidlertid mener er den viktigste grunnen til at vi burde avskaffe vintertiden, er tidsrommet for dagslys. Når jeg står opp klokken 07:00 for å gå på jobb er det fortsatt mørkt ute. Lyset kommer ikke før jeg er godt i gang med arbeidsdagen, og forsvinner alt før jeg kommer hjem fra jobb.

Hadde vi derimot ikke stilt klokken, hadde jeg hatt én time ekstra med dagslys etter arbeidstid. Det utgjør en stor forskjell. Jeg skjønner ikke hvem som vinner på at vi stiller klokken på høsten. Jeg vil tro at flere tjener på at det er lysere på ettermiddagen, slik at man i det minste får litt dagslys når arbeidsdagen er over. 

I en artikkel fra regjeringen.no fra 2022, står det at «Norge venter nå på at EU-landene skal ta stilling til et forslag som innebærer at man skal slutte å stille klokka.» Dette kommenterer næringsminister Jan Christian Vestre med at «På grunn av pandemien er ikke forslaget ferdigbehandlet hos Rådet for den Europeiske Union. Norge kommer til å vente på EU før vi tar stilling til hvordan vi løser dette, men det er sannsynlig at vi legger oss på samme linje.» 

Jeg stiller spørsmål ved hvorfor Norge skal vente på EU før vi tar stilling til problemet det er å stille klokken. Norge er et land som ligger langt nord i Europa, og er sannsynligvis mer preget av mørketiden enn mange andre land i unionen. 

Island sluttet å stille klokken i 2020. Etter omfattende gjennomgang av fordeler og ulemper ved å stille klokken, viste det seg at å stille klokken ledet til 13 prosent færre timer med dagslys for folk å nyte per år. Det islandske kringkastingsselskapet Rùv skriver at de negative konsekvensene av å stille klokken ikke var godt nok kjente, og at ved å slutte å stille den ville befolkningen kunne nyte utendørsaktiviteter og rekreasjon etter jobb og skole i større grad, og dermed føre til en mer lykkelig befolkning. 

Jeg tror dette kan være en god løsning også for Norge. Jeg vil gjerne utfordre næringsminister Jan Christian Vestre og Regjeringen til å se til Island sitt eksempel og gjøre dette til det siste året vi må stille klokken her i Norge. 

Vil du få din mening på trykk i Studvest?

• Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
• Typiske innlegg er rundt 500 ord.
• Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
• Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
• Legg ved et portrettbilde av deg selv.