Hei min gamle venn, vinterdepresjon

Høsten er her igjen. Da var det endelig på tide å hoppe inn i kosebuksene, lage seg en kopp chai-te og pakke seg inn i pledd som en burrito. Cozy?! Dessverre høres dette mer ut som forestillingen du hadde i august. For nå er høsten her på ekte. Du glemmer, slik du gjør hvert år, hvor mørkt det blir. For når solen skinner og dagene er lange, flyter alt lettere. Du er litt kvikkere, kanskje litt mer sosialt oppegående, og rett og slett en bedre versjon av deg selv. Så er november her igjen, og lyset slukes sakte, men sikkert av mørket. Gatene blir tommere, luften kaldere, og motivasjonen til å stå opp om morgenen blir påfallende lavere. Du som var i full fart, bremses plutselig av dette mørket. 

Med lengsel i blikket ser du fuglene flykte desperat ut av landet, og bjørnen går i hi. Men du, ja du må fortsette akkurat som før. Du må dra på forelesninger, på jobb, vaske tøy, kjøpe mat og lese til eksamen. Selv når resten av naturen melder seg ut. Tusenvis av år med evolusjon har resultert i at menneskeheten endelig har greid å heve seg over naturen. Nå lever vi i et moderne og komplekst samfunn som til enhver tid har behov for vår tilstedeværelse og energi. Heldige oss.

Vinterhalvåret på den nordlige halvkule gjør det ikke alltid enkelt å fortsette som før. Mindre sollys vil for mange bety en økende grad av nedstemthet og redusert motivasjon. Aktiviteter som ellers gir mye glede føles kanskje ikke like givende. Tanken på jobb og studier kan føles enda tyngre. Den festen du er invitert til kjennes muligens litt mer slitsomt ut. En følelse av tomhet tar kanskje mye plass innvendig. Med andre ord: «vinterdepresjon». 

Hva er egentlig «vinterdepresjon», og er det en ekte diagnose? Begrepet «vinterdepresjon» brukes ofte som en beskrivelse på den nedsatte energien og nedstemtheten som oppstår på vinterhalvåret. Det er likevel viktig å fremheve at ikke alle som opplever disse plagene utfyller kriteriene for en faktisk vinterdepresjon, også kalt «seasonal affective disorder» (SAD). Vi vet, forkortelsen er midt i blinken. Denne diagnosen beskrives som en tilbakevendende depresjon som oppstår på høsten, og forsvinner om våren. Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) antas det at hele 5-10 prosent av befolkningen lider av «vinterdepresjon».

Årsaken til «vinterdepresjon» er ikke fullstendig klar, men mye peker mot at mangelen på lys er sentralt. La oss senke oss ned på detaljnivå. Døgnrytmen vår styres av et senter i hypotalamus i hjernen med navn suprachiamaticus nucleus. Du trenger ikke pugge navnet, kall den heller «den biologiske klokken» om du vil. Den biologiske klokken reguleres blant annet av lys. Når det er mørkt utskilles et hormon kalt melatonin. Mer mørke resulterer i mer utskillelse av melatonin. Økende nivåer av hormonet kan forstyrre den biologiske klokken og gjøre oss enda trettere. Serotonin spiller også en sentral rolle i «vinterdepresjon». Hormonet øker følelsen av velvære og godt humør. Når lys treffer øynene, stimuleres produksjonen av serotonin. Mindre sollys betyr derfor mindre serotonin, som igjen kan resultere i mindre glede.

Alt dette mørket kan oppleves som klaustrofobisk. Så hva kan hjelpe? Det finnes faktisk helt konkrete tiltak som kan redusere «vinterdepresjonens» intensitet. Dagslyslampe viser seg å ha god effekt. Fysisk aktivitet kan også være til stor hjelp. Finn deg en aktivitet du trives med. Det er et pluss dersom aktiviteten foregår utendørs. Nå er også tiden inne for innehobbyer, gjerne med litt «høstromantisering». Et strikkeprosjekt, matlaging, bøker, eller kanskje sjakk? Det eksisterer et hav av aktiviteter, selv innenfor fire vegger. 

Til slutt – vær snill mot deg selv. Det er gode grunner til at livet kan føles ekstra tungt på vinterhalvåret. Selv med høye krav i hverdagen, får du lov til å ta ting litt mer med ro. Du er ikke alene om «vinterdepresjon», og det kan hjelpe å snakke om det med venner og familie. Dersom intensiteten kjennes høy, kan du alltid oppsøke hjelp hos psykolog. 

Ta vare på deg selv!