Ikke bare en fridag – en kampdag

I dag markeres 1. mai over hele verden. Men vet du egentlig hvorfor?

For oss på venstresiden er dette en dag for å feire tidligere seire – og samle krefter til videre kamp. Likevel er det altfor mange, også her i Bergen, som ikke har et bevisst forhold til hva dagen faktisk handler om.

For mange har 1. mai blitt redusert til en ekstra fridag. En anledning til å hente seg inn etter gårsdagens fest, eller kanskje nyte solen med en utepils i hånden. Og det er kanskje ikke så rart – når høyresiden omtaler dagen som perfekt for hagearbeid, reker og champagne. Men vi har ikke råd til å glemme at 1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag. Den handler om solidaritet, fellesskap – og rettferdighet.

Mange ser på fagbevegelsen som noe gammeldags, noe fra historietimene på ungdomsskolen. Men fagbevegelsen lever i beste velgående – og er viktigere enn noen gang. Ikke minst for oss unge studenter.

Altfor mange unge står i deltidsjobber uten å være organisert. Enten du jobber i butikk, i serveringsbransjen eller som assistent i skolen – så er det lett å bli utnyttet hvis du står alene. Mange kjenner ikke rettighetene sine, og ender opp med å godta dårlige arbeidsvilkår – fordi de tror det er «helt vanlig». Det er det ikke.

Det er flott at mange studenter allerede er medlem i fagforeningen de vil tilhøre i framtiden – som lærer- eller sykepleierforbundet. Men samtidig jobber mange av de samme studentene som butikkmedarbeidere og servitører her og nå. Og også disse jobbene krever vern og rettigheter. Fagbevegelsen trengs i dag – ikke bare i morgen.

Det finnes flere grunner til at unge ikke organiserer seg. Noen vet ikke at de kan. Andre føler kanskje ikke tilhørighet til deltidsjobben sin. Men nettopp derfor må vi snakke mer om dette – i forelesningssaler, på lesesaler og over kaffekoppen. For arbeiderkamp handler ikke bare om faste fulltidsansatte. Den handler også om oss – studenter med deltidsjobb.

Organisering er vårt viktigste vern mot utnyttelse. Fagbevegelsen er et av de sterkeste verktøyene vi har i kampen for et rettferdig samfunn – både her hjemme og internasjonalt. I mange deler av verden risikerer arbeidere liv og frihet for retten til å organisere seg. Det er en rett vi ikke må ta for gitt. Vi må bruke den.

Så til deg som leser dette: Snakk med vennene dine om hvorfor det er viktig å organisere seg. Bruk 1. mai – og alle andre dager – til å løfte solidariteten frem i lyset. Engasjer deg. Bli med. For kampen for rettferdighet slutter ikke ved bygrensen.

Sammen er vi sterkere.