Vi forventer mer av en jussprofessor

Etter flere uker med demonstrasjoner, markeringer og styremøter, har støvet lagt seg. Fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen har vedtatt å avvikle sin utvekslingsavtale med Universitetet i Tel Aviv (TAU). UiB har ikke lenger institusjonelle avtaler med utdanningsinstitusjoner i Israel.

Det er ingen tvil om at temperaturen til tider har vært høy, men jevnt over har diskusjonen vært sivilisert og i tråd med de akademiske verdiene som en kan forvente ved UiB. Tre av de mest uttalte personene for akademisk boikott ved UiB, har i Khrono den 22. mars også rost det de selv oppfattet som en svært grundig og saklig diskusjon under styremøtet som endte med at avviklingen av samarbeidet med TAU. 

Det er gledelig å se at man til tross for uenigheter, likevel fremmer sine synspunkter på en konstruktiv og respektfull måte. Sunn debatt forutsetter at man aksepterer at motpart ikke nødvendigvis tar feil, men at man rett og slett kun er uenige.

Dessverre er det ikke alle som har inntatt en like konstruktiv holdning. 

Blant de minst konstruktive har vært professor ved Det juridiske fakultet, Terje Einarsen.

Gjentatte ganger har han kommet med uttalelser og påstander som har vært unødvendige, usaklige og bidratt negativt til debattklimaet. 

I tillegg virker Einarsen til stadighet å forveksle sin rolle som professor og som privatperson.

I et innlegg i Studvest den 5. mars skrev Einarsen at hans egen dekan, Karl Harald Søvig, «(...) seriøst bør vurdere om det er tjenlig at han fortsetter som dekan (...)». Teksten ble skrevet som et svar til Søvigs redegjørelse i BT den 28. februar for hvorfor han var imot å si opp avtalen med TAU. 

Kommentaren er unødvendig og respektløs, men den har til nå fått stå uimotsagt. Trolig fordi Einarsens kolleger er for høflige og disiplinerte nok til å ikke legge seg på et så lavt debattnivå.

Det desidert groveste eksemplet, og som er årsaken til at vi skriver dette innlegget, følger imidlertid av de forberedende sakspapirene til fakultetsstyremøtet hos Det juridiske fakultet. Der sendte Einarsen inn sitt syn på saken om hvorvidt fakultetet skulle avvikle sitt samarbeid med TAU eller ikke. Han henvendte seg også direkte til studentene i fakultetsstyret:

«Det juridiske fakultet i Bergen må si opp avtalen med TAU. Noe annet vil være etisk uforsvarlig og pådra risiko for straffbar medvirkning til folkemord. Det bør studentene i styret med et langt liv foran seg vite om.»

Så vidt oss bekjent, er Einarsen den eneste jussprofessoren på UiB, om ikke i landet, som seriøst mener at studenter risikerer skyld i medvirkning til folkemord dersom de stemmer for å tillate medstudenter å reise på utveksling til Israel. Det er en ytterst drøy og alvorlig påstand som Einarsen påstår ikke er teori. Fremdeles har ikke han lagt frem noen grundige begrunnelser eller praksis som underbygger påstanden hans. Det er vi flere som reagerer på. 

Likevel fremlegges dette som en slags vitenskapelig sannhet. Hans direkte henvendelse til studentene, signert «professor i folkerett», skulle tilsynelatende skremme dem til å stemme for et utfall som han personlig ønsket, samtidig som han brukte sin faglige posisjon for å oppnå det. Det er uprofesjonelt.

Ikke nok med det. Studentene risikerer nå å havne i forelesningene til en mann som offentlig har uttalt at de ville pådra seg seg personlig risiko for medvirkning til folkemord, dersom de stemte imot hans personlige ønske. Det vitner om en dårlig rolleforståelse som professor og makten stillingen innebærer.

Slike innlegg og uttalelser er ikke bare lite konstruktive og dels respektløse. Vi vil faktisk hevde at Einarsen tenderer til det antiakademiske, idet han gang på gang har avstått fra sunn meningsutveksling og debatt. Hans uttalelser har vært ukloke og usaklige, til tider på bekostning av våre tillitsvalgte. 

Vi forventer inderlig mer av en professor ved Det juridiske fakultet.