At noen må ha deltidsjobb bidrar til sosial skjevhet blant studentene. Det kan vi ikke akseptere.


Annonse
Debatt
TEKST AV: Håkon Randgaard Mikalsen, leder av arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved UiB. FOTO: ROBERT NEDREJORD

TEKST AV: Håkon Randgaard Mikalsen, leder av arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved UiB. FOTO: ROBERT NEDREJORD

I et innlegg i Studvest 21. februar skriver UiB-student Kristoffer Eknes om det han omtaler som «den ukritiske oppslutningen til forestillingen om at studenter er tvunget inn i deltidsjobber som går utover studiene deres». og at  «Det er på tide å ta et oppgjør med denne myten.». Men er det virkelig hva vi trenger?

Om du sammenligner studiestøtten med snittlønn, minstepensjon og grunnbeløpet i folketrygden så ser du med en gang at studenter har en helt annen økonomisk utvikling enn alle andre grupper i Norge. Samtidig stilles det helt konkrete krav til hvor mye studenter skal jobbe med studier i løpet av en uke. For meg når jeg tar 30 studiepoeng forventes det fra Universitetet i Bergen et sted rundt 780 arbeidstimer i semesteret. Og 1500 – 1800 timer per år er kravet fra Kunnskapsdepartementet for å få godkjent et studie. Dette tilsvarer enn en 100 prosentsstilling når man ser på semesterets lengde. De fleste ser ut til å være enige i at det vil komme studentene, utdanningsinstitusjonene, og det norske samfunn til gode om man kan studere på heltid, og ikke på deltid.

I dag er det slik at studenter med høyt utdannede foreldre bruker mer tid på studier, og mindre på deltidsjobb, enn studenter med lavt utdannede foreldre.

Studiestøtte-mot-G-650x413

Sammenliknet med utviklingen av grunnbeløpet i folketrygden har studiestøtten sunket betydelig siden 90-tallet. Sutdiestøtten henger altså ikke med den generelle velferdsutviklingen i Norge. GRAFIKK: NSO

Så med et dårligere økonomisk utgangspunkt enn hva våre foreldre hadde på for eksempel 70- og 80-tallet, stilles samme eller strengere krav til studentene med obligatorisk aktivitet og studieprogresjon på normert tid. Noen studenter vil kanskje ikke ha noe problem med dette, men det er under 1 av 10 studenter som klarer seg på studielånet alene. 4 av 10 er så heldige at de får støtte fra sine foreldre, men vi kan ikke la foreldrenes økonomi bli viktigere enn evner og ambisjoner. For i dag er det slik at studenter med høyt utdannede foreldre bruker mer tid på studier, og mindre på deltidsjobb, enn studenter med lavt utdannede foreldre. Dette er sosial skjevhet som vi som samfunn ikke burde akseptere.

I NOKUT sin årlige undersøkelse studiebarometeret får vi en oversikt over antall timer studenter bruker på både studier og deltidsjobb. Tallene fra 2016 viser at gjennomsnittstudenten bruker 35,5 timer i uken på studier, og 7,2 timer på betalt arbeid. Samlet bruker vi da 42,7 timer i uken på studier og arbeid. Skulle vi levd opp til forventningene fra Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonen, måtte alle disse arbeidstimene blitt brukt til studier. Det er det ikke alle som har mulighet til i dag.

Eknes og jeg ser ut til å være enige om at studentene trenger økt økonomisk støtte, og for så vidt at deltidsjobb kan være et suverent supplement som praksisplass eller som en arena for nye erfaringer for studenter. For mange er derimot ikke deltidsjobb bare det, det er også helt nødvendig for å holde hjulene i gang for å kunne studere. Det betyr ikke at det er et mål i seg selv at ingen skal ha deltidsjobb, men heller at ingen skal trenge å ha en deltidsjobb for å kunne studere. Hvis vi skal komme til det punktet der vi kan ha et reelt valg, må kampen først og fremst dreie seg om å øke studiestøtten.

Kommentarer

kommentarer