Dere trenger ikke bli som alle andre

Jeg frykter utdanningsinstitusjonene er i ferd med å miste sine særpreg

ILLUSTRASJON: Lukas Hauge Klemsdal
Publisert Sist oppdatert

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for journalisten sine egne meninger.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) tilbyr studieprogrammene i alt fra geografi til fransk, kortere eller lengre praksisopphold ved ulike bedrifter og offentlige institusjoner. Universitetet skryter selv av praksisfagene på egne nettsider, og trekker frem selve hovedtrekkplasteret for å ta faget: Du kan skrive det på CV-en.

Og det funker. Da jeg sto foran valget mellom ulike statsvitenskapelige utdanningsløp, var praksismulighetene i sammenliknende politikk det som fikk meg til å velge vekk statsvitenskap i Trondheim og Oslo.

Å få studiepoeng uten å ta eksamen er for meg en drøm i seg selv.

I tillegg er det flere emner på UiB hvor alt eller deler av undervisningen er obligatorisk. Det minner lite om bildet av norske studenter fra forrige årtusen, hvor jeg mistenker at krav om oppmøte ville vært fullstendig uhørt.

Både praksis og obligatorisk undervisning har vært blant kjennetegnene på høgskoler, som ifølge Store Norske Leksikon er skoler som tilbyr «yrkes- og fagutdannelser innenfor bestemte fagområder».

Er det bare jeg som synes disse to utdanningsinstitusjonsformene beveger seg mer og mer mot hverandre?

Det virker som om høgskolene streber etter å bli så prestisjefulle og akademiske, samtidig som universitetene vil bli hippere og mer arbeidslivsrettet.

At flere og flere høgskoler vil bli universiteter, hersker det i alle fall liten tvil om.

De siste 20 årene har Norge gått fra å ha fire til ti universiteter. Denne høsten planlegger Høgskulen på Vestlandet (HVL) å sende sin universitetssøknad, og blant andre Norges Handelshøyskole og VID vitenskapelige høyskole har uttrykt ønske om det samme. 

En kritikk som ofte kan rettes mot universiteter er at den akademiske formen på studiene gjør at en del mer praktisk anlagte ikke passer inn. Her kan høgskoler tilby mer praktisk rettede løp som kan passe bedre for disse studentene.

Vil studentene nå falle utenfor dersom høgskolene blir universiteter? 

Høgskolene utdanner dem som utgjør noen av de viktigste bærebjelkene i samfunnet, for eksempel sykepleiere, grunnskolelærere og sosialarbeidere. Nå som høgskolene ønsker å bli universiteter, virker det som at det sendes et signal om at høgskoleutdanningene i seg selv er mindre verdt.

Jeg frykter at vi på denne måten kan miste noen av styrkene ved høgskoler og universiteter. 

Det er nettopp derfor de to formene for studieinstitusjoner har kunnet eksistere side om side. Fordi de tilbyr ulike utdanninger og passer for ulike typer studenter.

Så konklusjonen blir i grunn at jeg må gi samme råd til høyskolene og universitetene som 14 år gamle jenter får: Dere må bli litt tryggere i dere selv, og dere trenger ikke bli som alle andre.

Vil du få din mening på trykk i Studvest?
  • Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
  • Typiske innlegg er rundt 500 ord.
  • Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
  • Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, framstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
  • Legg ved et portrettbilde av deg selv.
Powered by Labrador CMS