Vi får dårlig samvittighet når vi ikke går på skolen når vi er syke, fordi vi «sikkert kunne prøvd litt hardere». Dette bidrar til å gjøre et fulltidsstudie eller en jobb om fra en lett joggetur til et maraton.

ENDRING. Vi kan heller bruke kreftene på å lære oss at vi er mer enn studiet, mer enn jobben, kvalifikasjonene og talentene våre.


Det er umulig å ikke få det med seg. På TikTok kryr det over av videoer med hashtaggene #ThatGirl og #AlfaMales med epic morning routines med mål å oppnå den ultimate produktiviteten og suksessen.

I forelesning hører vi på professorer som ånder og lever for faget sitt. I bokhandelen og på nett ser vi plakater og hauger av de bøkene som selger best – selvhjelpsbøker.

For følelsen av stress, udugelighet, tidsklemme og press må jo være vår egen feil, eller?

Mange studenter i 20-årene i dag vokste opp med voksenfigurer som fortalte oss at vi kunne bli akkurat det vi ville. Der var vi heldige – og i årene etterpå har vi blitt fortalt at vi får servert alt på sølvfat.

Denne tankegangen har likevel skapt en standard for selvrealisering der vi definerer oss selv og andre ut ifra jobben eller studiet vi har valgt. Dette ønsker jeg å protestere mot. 

I boken Det er nok nå kritiserer forfatter Linn Stalsberg hvordan nyliberalismen flytter idéen om effektivisering og forbedring ut av yrkessammenheng og inn i privatlivet. Det vil si at vi, også etter jobb eller studie, skal anstrenge oss til det ytterste for å gjøre det bedre på alle plan i livet og alltid gi det lille ekstra.

Vi får dårlig samvittighet når vi ikke går på skolen når vi er syke, fordi vi «sikkert kunne prøvd litt hardere». Dette bidrar til å gjøre et fulltidsstudie eller en jobb om fra en lett joggetur til en maraton.

Målstreken er langt unna, og sjansen for å mislykkes er stor. 

Alle er ikke født med en lidenskap for et yrke eller et studieprogram som de ønsker å vie livet sitt til. Jeg tror heller ikke at alle nødvendigvis har en lidenskap i det hele tatt.

Kanskje har du bare noen ting du liker å gjøre iblant. Kanskje liker du best å bruke tid på familien eller vennene dine, en serie du har sett hundrevis av ganger, kanskje liker du å gå tur eller lage mat. 

Det er lov å gjøre akkurat nok, å stoppe der. Du trenger ikke å brenne lidenskapelig for noe, eller strekke deg etter denne lidenskapen helt til du er best i å ha den. Du trenger ikke å være best i noen ting, så lenge du gjør ting som tipper deg over på lykkesiden.

Studiet eller jobben din er ikke ditt eneste personlighetstrekk. 

La oss være late en gang iblant. Uten dårlig samvittighet. La oss være dovne og treige, tørre å si at vi ikke gidder, tørre å ikke ha en god grunn. La oss være rause med hverandre.

Vi kan heller bruke kreftene på å lære oss at vi er mer enn studiet, mer enn jobben, kvalifikasjonene og talentene våre. Kanskje får vi en endring etter hvert.

I mellomtiden er det fortsatt lov å lyve på jobbintervju og lidenskapelig si at akkurat denne jobben har du drømt om hele livet. 

Kommentarer

kommentarer