Mañana Mango har ikke gitt lyd fra seg på en stund. Nå går jentene fra høgskolen utenfor boksen og gir ut èn sang hver tirsdag i mai.


Annonse

Det hele begynte høsten 2014, da Emilie Marlow, Trine-Pernille Høst og Katrine Ness møttes under fadderuka på lærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet (HVL). Tre år senere sitter de i kollektivet, hvor to av dem er romkamerater, og prater om planene for vårmåneden.

– Vi har valgt å kalle det «mango mai», hvor vi slipper en låt hver tirsdag i fem uker, sier Ness.

Med kaffekoppen i hånda sitter de tett ved siden av hverandre i veloursofaen i kollektivets hyggelige stue. De er spente på mottagelsen av musikken, og har jobbet intenst mot sine første låtslipp.

– Jeg er spent på om det blir en god mottakelse fra uventet hold. Man har jo alltids venner og familie, men det er kjekt om man får respons fra noen man kanskje ikke hadde sett for seg at skulle like musikken. Jeg er spent på hva de som ikke har noe forhold til oss fra før av kommer til å tenke, forteller hun.

For Mañana Mango har ikke utgitt noe tidligere, til tross for at de har rukket å gjøre seg bemerket innenfor musikkmiljøet. I 2015 vant de konkurransen Understreet – ved en ren tilfeldighet. Understreet er en talentscene hvor unge talenter på Sørlandet kan få vise seg frem, som en del av den større festivalen Canal Street.

– Jeg jobbet i Arendal gjestehavn, og vi fikk spille en liten konsert for familie og venner. I publikum satt sjefen for Understreet, og han lurte på hvorfor vi ikke hadde meldt oss på. Det endte med at vi fikk bli med som et «Wild Card» – og så vant vi! Forteller Høst.

Vil ikke være som alle andre

Den første låten som slippes heter «A4», og handler om hvordan vi ofte ønsker oss hva alle andre har. Mango-damene mener vi har en tendens til å tro at gresset er grønnere på den andre siden, og at vi lar oss prege av andres fasader.

– Faktum er jo at vi går rundt og er misunnelige på andre, og tror at livet hadde blitt så flott hvis vi hadde fått det andre har. Det virker som at alle får til alt – hele tiden, sier Ness.

Høst er enig, og tror sosiale medier har en finger med i spillet.

– På sosiale medier kan man skape sin egen fasade, og så scroller man gjennom og tenker på hvor flotte andre er. Men jeg tipper at også Kim Kardashian har noen dager hvor hun gjør ingenting, sier hun og ler.

– I sangen konkluderer vi vel med at det ikke er gitt at man har et bra liv bare fordi man har mange ting, fortsetter Ness.

Manana_Mango_AG_03

ISKREM-INSPIRASJON. Bandnavnet stammer fra en iskremsmak, kan jentene fortelle. – Det var vel en av oss som kom på at iskrem ofte har litt morsomme navn, så vi begynte å google iskrem. Til slutt var vi vel en blanding av slitne og leie, og plutselig kom Mañana Mango opp, sier Marlow. FOTO: ADRIAN GRINDBAKKEN

Trives best på små scener

Øverst på lista over konsertopplevelser står Madam Felle i Bergen. Jentene trives i små og lune lokaler. Madam Felles scene er derfor perfekt, mener de.

– Jeg liker ikke å stå på en scene og se at folk står, jeg liker at publikum får sitte. Vi har jo ikke musikk folk kan danse sving til, det er musikk man lytter til, og da er det hyggelig å se at folk kan slappe av med en øl eller kaffe, forteller Høst.

Mañana Mangos første opptreden var på jam på studentbaren Kronbar. Opptreden gikk over all forventning, og jentene forsto at musikken deres funket. Det er allikevel ikke alle som har forventet søt musikk fra de tre kvinnene.

– Det var noen som sa en gang at han ikke hadde forventet at det var noe bra da han så vi var tre jenter med gitarer, et slags negativt kompliment, sier Ness.

Uansett hva slags forventninger andre har er Mañana Mango nå klare for å bryte normen og gi ut musikken på en utradisjonell måte. Med seg har de både gamle og nye sanger, som til slutt vil samles på en digital EP.

– Noen av sangene har vært med oss nesten hele veien, mens andre er veldig ferske. Den ene ble vi ferdig med rett før vi gikk inn i studio, mens den andre har sine røtter i en engelsk sang fra tidligere. «Drømmemannen», heter den, forteller Ness.

– Og han står der! Han er kjekk da, ler Marlow og peker bort på en actionman ridende på en grå hest stående i bokhyllen.

Nå nærmer mai seg med stormskritt, og jentene er klare for å slå til.

– Det har vært stille fra oss en stund, men nå smeller det, sier Marlow.

Kommentarer

kommentarer