Dere som er utdannet ved UiB skal være ettertraktede kompetansepersoner i et arbeidsliv i stadig endring. Digital kompetanse er en viktig del av dette.

Illustrasjonsbilde: Julie Helene Günther


Annonse

Det har nå gått ett år siden pandemien medførte drastiske endringer i våre daglige liv og ikke minst i studenttilværelsen. Vi er alle sammen ordentlig lei av å bare kunne møtes i de digitale rom og savner den gode kontakten med hverandre. 

Det beste læringsmiljøet er det som skjer ansikt til ansikt, hvor dere får god faglig og sosial interaksjon både med andre studenter og ikke minst med forskere og fagmiljø. Ordet «digital» har fått en negativ gjenklang i denne sammenhengen, men det rommer uendelig mye mer. 

Digital kompetanse i utdanningene er noe studenter etterspør i stadig økende grad. Dette er noe helt annet enn opplæring i verktøy som Excel og Zoom eller fokus på digital undervisning. Digital kompetanse er en forståelse av hvordan sentrale deler av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, som programmering, datahåndtering, kunstig intelligens og digital sikkerhet, fungerer. Det betyr ikke at alle bør bli IT-eksperter, men alle som utdannes i dag må forholde seg til en verden som gjennomgår en enorm digital transformasjon, og det er vår plikt å utruste våre studenter til denne virkeligheten.

Kunstig intelligens er en stadig viktigere komponent av alle digitale løsninger. Den innebærer nye måter å behandle og lære fra tilgjengelig data og informasjon, og den åpner helt nye muligheter for teknologiske løsninger i et bredt spekter av fagområder. Den åpner også for nye måter å kontrollere på, å tilegne seg makt og å styre på. Det å forstå kunstig intelligens er viktig ikke minst for å utvikle kritiske metoder for å sikre grunnleggende etiske, menneskerettslige og demokratiske verdier. Dette er en oppgave utdanningsinstitusjon må ta på alvor.

Det er også viktig å forstå hva digitalisering gjør med et fagfelt. Vi må stille spørsmålene i utdanningsløpene i dag: Kan den digitale utviklingen endre den geopolitiske maktbalansen, hva vi forstår som sosiale relasjoner, hvordan vi utvikler fellesskap, hvordan vi forstår andre mennesker? Hvordan vil den endre språk, kommunikasjon eller hva vi tenker om kunst?

I regjeringens ferske Stortingsmelding om arbeidsrelevans (Meld. St. 16 – Utdanning for omstilling), som lanseres 15. mars, fremheves digital kompetanse som helt sentralt, og som en av de viktigste driverne bak strukturelle endringer i arbeidsliv og samfunn. «Det stilles i økende grad krav om digital kompetanse og digitale ferdigheter i de fleste yrker», understrekes det i innledningen til den ferske stortingsmeldingen. 

«Vi må slutte å utdanne leger og sykepleiere som ikke kan noe om kunstig intelligens», sa kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup for et år siden, i forbindelse med at regjeringen lanserte nasjonal strategi for kunstig intelligens. Advokat Terje Svendsen slår fast i «Juristen» den 10. februar i år at digitaliseringen har endret og vil fortsatt endre veldig mye på arbeidshverdagen til jurister. Han mener at det haster med opplæring om digitalisering i studieplanene.

Vi mener at det nå snarest må arbeides med å tilby digital kompetanse til alle studenter ved UiB som ønsker det, tilpasset studier og nivå.


Debattregler

  • Vil du få din mening på trykk i Studvest? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no
  • Typiske innlegg er rundt 500 ord.
  • Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
  • Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
  • Legg ved et portrettbilde av deg selv.

Kommentarer

kommentarer