Jeg tror det kan være vanskelig å være student og ikke stemme rødgrønt.

VALG. Jeg frykter at studentene i Bergen som ikke mener det samme som flertallet, føler at det ikke er rom for deres mening og valg av parti.


Annonse
Forskningsdagene i Bergen

Det er rett og slett bare å rope ut nyheten først som sist: Det er valg til høsten folkens! Nå er det vel mest korrekt å si at det er valg om mindre enn en måned, noe som virkelig ikke kan nevnes ofte nok. Det er nemlig slik, overraskende som det kanskje kan høres ut for dedikerte politikkstudenter og andre som leser denne allmenne studentavisa  ̶  det finnes faktisk folk som glemmer å stemme, eller som av andre grunner ikke finner veien til stemmelokalet.

Når det nå nærmer seg valg med stormskritt, synes jeg det er på tide å ta opp noe jeg har tenkt på ei stund. 

Jeg tror det kan være vanskelig å være student og ikke stemme rødgrønt.

Jeg har flere venner som forteller om nokså ubehagelige opplevelser i politiske diskusjoner. Ei venninne opplevde at faddergruppa hennes lo av henne da hun fortalte at hun hadde KrF som andrevalg til stortingsvalget, mens ei annen venninne møtte denne kommentaren på fest: «Jeg kan ikke forstå hvordan man kan leve med seg selv om man har vært fornøyd med den sittende regjeringa». Dette er ikke eksempler på sunn politisk meningsutveksling.

Da jeg tidligere i sommer leste 18 år gamle Ingrid Bringsvors innlegg i SiD, fikk jeg aldeles vondt i kroppen. Hun er styremedlem i et Unge Høyre-lokallag, og har derfor blitt kalt «rasistisk, usympatisk, undertrykkende og kunnskapsløs», for å nevne noen av skjellsordene hun har på lista si. Nå er ikke jeg nødvendigvis enig i politikken til partiet Høyre, men jeg er enda mindre enig i at å bruke slike ord mot andre kan rettferdiggjøres.

Dette hatet mot høyresida er litt vanskelig å forstå, mest av alt på grunn av at vi, tro det eller ei, har hatt borgerlig regjering i 8 år. Samtidig klarer jeg ikke å forstå hvor alle velgerne som stemte borgerlig ved forrige stortingsvalg har kommet fra? De har i hvert fall ikke vanket i min omgangskrets i student-Bergen.

Sosialdemokratisk liste og Venstrealliansen fikk til sammen 13 av de 24 mandatene ved studentparlamentet under vårens studentvalg. Det er for så vidt en annen diskusjon hvor representativt valgresultatet er, med en valgoppslutning på 9,4 prosent, men blant de som stemte ved valget var det i alle fall en overvekt av stemmer til venstresida. Samtidig betyr valgresultatet noe helt annet: nesten halvparten av alle studentene stemte ikke på disse listene! Det er altså en tydelig venstreorientert majoritet  ̶  og samtidig en vesentlig minoritet.

Jeg frykter at studentene i Bergen som ikke mener det samme som flertallet, føler at det ikke er rom for deres mening og valg av parti. Med historiene til vennene mine, er ikke denne frykten helt uten belegg.

Så kommer altså min oppfordring: Det går ikke an å gå inn i en politisk diskusjon med en tanke om hva som kan aksepteres og ikke. Når vi skaper et inntrykk av at alle studenter stemmer på venstresida hindrer vi noe av det vakreste demokratiet har å by på  ̶  meningsmangfold og meninger som kan eksistere side om side.

Jeg tror av at om vi klarer å ta med oss en tankegang om forståelse inn i alle slags diskusjoner, er vi med å skape en arena for meningsmangfold, trosmangfold, livsstilsmangfold som vil gagne oss alle sammen. Diskuter politikk så busta fyker, men husk at det kun er et sunnhetstegn at ikke alle mener det samme.

Godt valg!

Kommentarer

kommentarer