Magasin

Det Norske Selskab i Brisbane

Korrespondenten: Jeg dro på utveksling til Australia for å finne meg selv. Det gjorde resten av klassen min også.

FREMMEDE. Enkelte utskudd fra vår norske delegasjon, undertegnede sådan, har faktisk kommet i skade for å bli kjent med enkelte fremmede, skriver Henning Listeth Langedal. FOTO: PRIVAT
Publisert Sist oppdatert

Jeg dro på utveksling til Australia for å finne meg selv. Det gjorde resten av klassen min også. Nå har jeg riktignok ingen forutsetninger for å kunne påstå hvorvidt de fant seg selv eller ikke, men de fant i det minste meg.

37 av mine medstudenter fra klassen på Høgskulen på Vestlandet (HVL) valgte nemlig å følge mitt eksempel (eller var det motsatt?), og vi kunne derfor ufortrødent fortsette med hverdag og fest akkurat som hjemme. Selvsagt ble vi nødt til å tilpasse oss de klimatiske forskjellene, men språklig byr det ikke på store utfordringer – Australia har nemlig kommet langt i universell utforming av byrom, så en kan trygt orientere seg, til tross for at gloseprøvene på barneskolen danner grunnlaget for store deler av ens engelske vokabular.

Vil en likevel på død og liv snakke et annet språk, er det en god del dansker og svensker en kan sparre med og prøve seg fram med litt nye ord.

Brisbane er en utpreget vestlig millionby med innslag av kinesisk og japansk kultur som følge av sin nærhet til Asia. Særlig er det mange asiatiske studenter som velger å ta utdanningen sin her.

Studiemessig kan universitetet med sine nærmere 50 000 studenter virke ganske overveldende på oss som er vant til noe mindre forhold. Likevel opplever jeg tettere dialog og oppfølging enn ved hjemlig institusjon, og til forskjell baserer karakteren seg i de fleste fag på tre innleveringer gjennom semesteret.

Undervisningen er både klasserom- og forelesningsbasert, der førstnevnte krever til dels aktiv deltakelse og samhandling med andre. Det er også billig øl her nede.

Enkelte utskudd fra vår norske delegasjon, undertegnede sådan, har faktisk kommet i skade for å bli kjent med enkelte fremmede. Det kan være skremmende, men går som regel bra, og det har så langt ikke oppstått voldelige konfrontasjoner.

Disse beretningene er satt på spissen, men er det en tanke vi kanskje kan ta med oss er det viljen til å bli kjent med nye kulturer og andre folkeferd. Hvis en snur på det kan en jo spørre seg om når en sist snakket med en utvekslingsstudent i Bergen.

Powered by Labrador CMS