Meninger
Det norske språk er i forfall
Man ser dessverre en økende grad av begredelig engelsk i dagligtalen.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
I dagens akademia står like mange engelske som norske bøker på pensumlistene. Noe som i og for seg bare skulle mangle, da de fleste banebrytende ideer kommer fra andre steder enn vår kjære nordiske steinrøys.
Det man dessverre også har sett er en økende grad av begredelig engelsk i dagligtalen.
Du drar ikke lenger på barrunde, du drar på beer-call. Du heter ikke lenger lenger Anne-Johanne! Now everybody calls you AJ!
At man sikter på et høyere nivå i akademia er vel og bra. Problemet ligger imidlertid ikke her, etter min mening. Jeg måtte bare begynne saklig nok til at du, min kjære leser, ikke mister interessen.
«Put it in your mouth! Like a bachelorette, like a pirate, you know!» Sier (ex)kjæresten til Kristine Ullebø i en episode av «Bloggerne». Sjelden har noe vært like leddgikt- og latterfremkallende på samme tid. Om ikke noe så har han i alle fall gitt den engelskspråklige nordmann et ansikt.
Legger man fakta på bordet innser man at problemet er den delen av befolkningen som på et eller annet tidspunkt har tilbragt noen år på andre siden av Atlanteren. «Ååh hva heter det på norsk igjen?? i can`t remember, oh god i´ve forgotten the words lizm».
For å få bukt med denne epidemien burde harde tak settes inn i praksis.
Her følger tre enkle grep for å redde verden fra alle som har glemt at de ikke lenger bor i Wisconsin eller Washington. Face it. You´re not in Kansas anymore, Dorothy.
- Føler du en trang til omgi de rundt deg med engelsk oppgulp, tenk deg først godt om. Pust inn og ut. Erkjenn det faktum at dette vil danne nok irritasjon til en gradvis voksende svulst, og hold kjeft deretter.
- Se regel nr 1.
- Klarer du fortsatt ikke holde deg og spyr ut en linje verdig «Bloggerne, sesong 4», må du forsøke en viss form for skadebegrensning. Trå varsomt, husk at folk har blitt drept for mindre.
Jeg har selvinnsikt nok til å se at jeg selv er en del av problemet. For det å smyge inn en engelsk one-liner (se, jeg gjorde det nettopp) gjør både pest, ebola og gjesping til skamme når det kommer til smittsomhet.
I den anledning gir jeg en uforbeholden unnskyldning til alle rundt meg, med untak av smittebærerne selv. You made me like this. Vi burde, og vil, bli bedre.
Peace.
