Dette foregår bak dørene til UiBs dyreavdeling

Opp rulletrappene i Sentralblokken, bak låste dører og ikledd smittevernsutsyr fra topp til tå, sluses vi inn.

Ikke til koronaavdelingen, men til dyreavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus.

Studvest blir vist rundt av Aurora Brønstad, forsker og veterinær ved Dyreavdelingen.

– Her driver vi med forskning som tåler dagens lys. Vi er opptatt av åpenhet rundt dyreforsøk, og mener at dette foregår på en måte som vi kan forsvare, sier Brønstad.

Kreftforskning

– For at en medisin eller behandlingsform skal kunne testes og brukes på mennesker, må den først gjennom prekliniske tester. Det er det vi driver med her, forteller professor og fungerende leder for prekliniske fasiliteter ved medisinsk fakultet, Emmet Mc Cormack.

Forskningsgruppene på Dyreavdelingen er tett knyttet sammen med forskningsprosjekter hos andre avdelinger på Haukeland.

Ved bruk av mus har de klart å gjøre store fremskritt både i behandling av flere typer leukemi og svulster i bukspyttkjertelen. Begge kreftformene er svært dødelige, med henholdsvis 10-11 prosent og 3-5 prosent sjanse for overlevelse.

Mc Cormack mener at dersom den nye behandlingsformen mot bukspyttkjertelkreft tas i bruk, vil det være et stort framskritt for kreftforskningen.

– Det hadde aldri vært mulig hvis vi ikke hadde testet det på mus først. Det er for risikabelt å gå rett til testing på mennesker, og det tillates heller ikke av regelverket, understreker han.

– Vi skal sikre dyrevelferden

– Jeg ser på alle dyrene vi bruker som pasientene mine.

Det forteller veterinær Vibeke Samuelsen Foss. Hun er ansatt som forsker i Mc Cormacks forskergruppe.

Foss har erfaring med veterinærarbeid på flere områder, og forteller at noe av det hun liker med Dyreavdelingen er at hun har full kontroll på oppfølging av dyrene.

– Vanligvis kan jeg ikke vite om eieren av et dyr følger opp den behandlingen jeg anbefaler. Her er dyrene beskyttet av et veldig strengt regelverk, som skal sikre velferden til dyrene i alle stadier av livet.

Musene har separate ventilerte bur, som i tillegg sørger for å filtrere lufta for bakterier og potensiell smittefare. Dette er nemlig viktig ettersom musene er immundefekte og ikke har et fungerende immunforsvar.

Siden musene heller ikke skal føle på smerte, benyttes det narkose og smertestillende i forbindelse med alle kirurgiske inngrep.

Etiske problemstillinger

Institusjoner som bruker dyr i forsøk, mottar jevnlig kritikk fra organisasjoner som arbeider for dyrs rettigheter. En av disse er den norske dyrerettighetsorganisasjonen NOAH.

Leder og veterinær i NOAH, Siri Martinsen, skriver i en e-post til Studvest at dyr har egenverdi og at det må være et politisk mål i seg selv å gå bort fra dyreforsøk.

Ifølge tall fra Mattilsynet, ble det i 2017 benyttet 1 159 667 ulike dyr i forsøksøyemed i Norge. I 2019 ble det ved UiB benyttet 7794 mus, mens det er fisk som dominerer på forsøksfronten på landsbasis.

Martinsen mener det er kritikkverdig at antallet dyr holder seg stabilt, og at det mangler en innsats for å få redusert det.

Dyrefrie metoder

Et annet område som ofte kritiseres når det gjelder dyreforsøk er manglende bruk av såkalte dyrefrie metoder.

Emmet Mc Cormack forteller at organoider, utvikling av kunstige menneskelige organer, er ett av de dyrefrie fokusområdene til forskergruppene på Haukeland, men at teknologien foreløpig ikke har kommet langt nok.

På spørsmål om forskerne ser for seg utvikling av medisiner uten bruk av dyr, svarer Aurora Brønstad at hun er usikker på om det er noe vi får se i vår levetid.

– Det er ikke noe som kan estimeres. Teknologien for full erstatning av dyr er jo ikke oppfunnet ennå og vi vet ikke hvor raskt dette kan gjøres.