Meninger

Dette skal til for å få boliglån

GJESTEINNLEGG: Det er i hovedsak tre ting bankene ser på når de skal vurdere om de vil gi deg boliglån eller ikke.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Debatt

Ønsker du å skrive et leserinnlegg i Studvest? Send inn til debatt@studvest.no.

Drømmer du om å eie din egen bolig, men er usikker på hva bankene vektlegger når de ser på lånesøknaden din? Det er en jungel med ord og forklaringer der ute, men jeg skal prøve å guide deg gjennom den. La oss starte med hva bankene vil: Akkurat som du ikke vil låne bort penger til den ene kompisen eller venninna di du vet at aldri betaler tilbake, vil bankene låne ut til folk som kommer til å betale ned lånet. For å bedømme det, ser de på forskjellige deler av økonomien din. I hovedsak ser de på tre kriterier: betjeningsevne, sikkerhet og økonomien din.

For at du skal få lån må du ha betjeningsevne. Med betjeningsevne mener vi at du har inntekt som dekker dine faste utgifter som strøm, internett, treningsmedlemskap og transport, og samtidig har nok til å betale ned på det eventuelle lånet. Banken vurderer hvor mye du har igjen til å betale ned etter at dine faste utgifter og behov er dekket. Er du nyutdannet og på vei ut i arbeidslivet vil banken kunne vurdere en fremtidig høyere inntekt enn startlønnen din når de ser på betjeningsevnen din. Dersom du tar opp lån sammen med noen andre vil dere også få en høyere lånesum. Dette er fordi dere vil ha to inntekter samtidig som utgiftene blir delt på to personer, og dermed bedre betjeningsevne.

Hovedregelen er at lånet ikke skal overstige 85 prosent av boligens verdi, som betyr at du må ha en egenkapital på 15 prosent. Det finnes heldigvis unntak. Har du ikke fått spart opp nok egenkapital gjennom studietiden kan banken vurdere å gi deg 100 prosent lån dersom du kan stille med en tilleggssikkerhet. Dette kan for eksempel være at dine foreldre eller andre nærstående stiller som realkausjonist eller kausjonist. Stiller de som realkausjonist tar man pant i bolig, hytte eller annen fast eiendom på hele eller kun deler av lånet. Som kausjonist gir man en garanti for at man skal nedbetale lånet dersom låntaker ikke gjør det. En (real)kausjonist gir altså bankene en større trygghet for at de får tilbakebetalt det de låner ut.

Banken vil også se om du har en frisk økonomi. En antydning til frisk økonomi vil være hvor mye du har klart å spare gjennom årene, som viser at du har kontroll og innsikt over eget forbruk. Her vil du få stjerne i margen for å for eksempel ha spart opp en BSU-konto. Dersom du ennå har noen år igjen på skolebenken anbefaler jeg å gå gjennom forbruket ditt og se om det er noen steder du kan spare på allerede nå. Banken vil også sjekke at du ikke har betalingsanmerkninger, da dette tyder på en usunn økonomi.

Det vil selvfølgelig være individuelle forskjeller på hvor mye man til slutt vil få i lån da det er mange forskjellige faktorer som spiller inn. Jeg håper at du har fått en bedre forståelse av hva bankene ser etter slik at du vet hva som kreves eller ønskes den dagen du skal søke om lån. Dersom du skulle ønske at du sparte mer eller en kausjonist ønsker at du viser kontroll over egen økonomi så ta gjerne turen innom oss i økonomiformidlingen for å få hjelp til å sette opp et budsjett. Har du andre spørsmål om privatøkonomi så er vi også klare til å hjelpe.

Powered by Labrador CMS