Jeg har nemlig drevet mitt helt eget Daniel Kvammen-litteraturstudium. Resultatet er sjokkerende.

TVEEGGET. Jeg frykter det er blitt et tveegget sverd for hallingen, skriver Liv Mari Lia. FOTO: Truls Skram Lerø


Studvests aproposkalender luke 6: 
Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

Når jeg suser gjennom Hallingdal på Norges fineste togstrekning, enten på vei hjem eller tilbake til Bergen, er det lite jeg liker bedre enn å plugge inn Daniel Kvammens debutalbum.

For mens du bare har hørt «For du fortenar ein som meg», har jeg sterkest forhold til det mer ukjente tittelsporet på samme plate, «Fremad i alle retninga». Hvis jeg hører sangen mange nok ganger blir jeg overbevist om at jeg også er en 19 år gammel gutt fra Geilo som skal ut i den store verden.

Og nettopp dette, hvor Daniel Kvammen kommer fra, nærmere bestemt hvordan han prater, er et stikkord for den nyoppståtte ambivalensen min.

Han har nemlig en dialekt hvor stort sett alle enkle småord slutter på ‘e’.

Me’, de’, te’, e’, høres kanskje ikke overveldende ut, men det kan jeg forsikre deg om at det er. 

For nesten alle sangene hans er skrevet på rim, noe jeg frykter er blitt et tveegget sverd for hallingen. Bare hør på denne setninga:

Men du sa at e’ va den for de’
Som kunne gjere det godt å vera te’

Jeg tror faktisk det er vanskeligere for ham å unngå å la setningene sine ende med e-ord, og dermed skrive på rim, enn å velge fritt blant alle andre ord.

Hvordan kan du være så skråsikker på det, lurer du sikkert på. Jo, nå skal du høre.

Jeg har nemlig drevet mitt helt eget Daniel Kvammen-litteraturstudium. Jeg har hørt gjennom alle albumene hans og notert ned hvilke sanger som har e-rim og ikke (helt på ekte, dette har jeg faktisk gjort).

Resultatet er sjokkerende: omtrent 80 prosent av låtene har minst én strofe med me’, de’, te’, e’-rim.

Hva gir denne informasjonen meg, kan du sikkert spørre.

Fint lite, er svaret. Bortsett fra at hvis du fra før har et godt forhold til Kvammens sanger, er det en viss fare for at du nå bare kommer til å telle antall rimord i stedet for å lytte til poesien.

Men hvem er det jeg prøver å lure? Selvfølgelig tilgir jeg deg, Daniel. 

For det er ingen som kan skrive like gode «tog gjennom Hallingdal»-sanger som de’.

Så i år igjen er jeg like sikker på det:
Daniel K skal på togtur hjem til jul med me’.

Kommentarer

kommentarer