Pandemien satte masterutstillingen fire måneder på vent, men i slutten av august åpnet endelig dørene til «MA2020» på KODE2.


MA2020

Kunstutstillingen presenterer arbeidet til 21 tålmodige og nyutdannede kunstnere fra Kunstakademiet ved Universitetet i Bergen (KMD). Studvests fotojournalister dro for å nyte kunsten og møte menneskene bak den.

Daniella Bergschneider

«Hybridia I, II & III»

De nålelignende utstikkene skal bidra til å vekke sansene dine, slik at du kan sanse hvordan materialet føles uten å kunne ta på det. Kunstner Bergschneider forteller at utstillingen skulle føles skremmende og fiendtlig, mens de skjøre materialene som ligger inni skal speile tanken om et følsomt indre i et hardt skall.

Amalie Vestergaard Olsen

«Everything is attached to work, money, health and the homes we live in»

Olsens konstruksjon  «Everything is attached to work, money, health and the homes we live in» handler om arbeidslivet til kvinner, og hvor skjevt det politiske systemet treffer mennesker. Verket er et uttrykk for Olsens ønske om å forstå moren, som har blitt syk og arbeidsufør. 

– Om du ikke kan jobbe, mister du identiteten din og du føler at du ikke har noen verdi i samfunnet, sier kunstneren.

Lasse Hieronymus Bo

«Ruin»

Midt i rommet står ruinen til Lasse Hieronymus Bo. Han har skapt noe vakkert ut fra noe ødelagt, og kombinert det harde, industrielle med natur og liv. Bo forteller at han fant busstoppet på en søppelplass i Bergen. 

– Jeg var veldig fasinert over denne moderne strukturen som lå på en søppelplass, noe som føltes litt feil på en måte. Den virket veldig funksjonell der den lå.

Vinduene med bruddstruktur er for å vise hvor lang tid som er gått, men på et moderne prosjekt. 

Andrea Grundt Johns

«Cyanotypes of plastic on translucent paper»

Installasjonen til Johns preges av blåfargede lag i plastikk, og gir assosiasjoner til noe svevende i form av røyk, havet eller himmelen. Johns forteller at kunstverket egentlig er en bok, som man opprinnelig skulle kunne sanse gjennom det fysiske – noe pandemien satt en stopper for. 

Kaeto Sweeney

«I seem to live»

Kaeto Sweeneys utstilling er en blanding av video og skulpturer. Selv om Norge er et av verdens beste land å være homofil i, finnes det i det norske samfunnet enda mange tabubelagte temaer som burde være utforsket, mener Sweeney.  

Utstillingen inneholder en fengende video av en mann som danser på Bergens eneste skeive utested, Fincken, men også skulpturer inspirert av gresk mytologi. I dag representerer vi de originale greske skulpturene som hvite, men de var opprinnelig fargede, og det vil Kaeto utforske med konstruksjonen sin. 

Oda Bremnes

«Life Forces»

Oda Bremnes’ utstilling «Life Forces» er lysshow og TV-antenner i et mørkt rom, og virker akkurat som de skremmende kreftene som har vært inspirasjonen til Bremnes. Hun jobber med spøkelser. 

– Jeg lurer på hva det er som gjør at noe oppfattes som levende eller ikke levende. Når blir det levende? 

Haruka Fukao

«A ceremony from a planet I went someday»

Hauka Fukaos utstilling «A ceremony from a planet I went someday» startet med en japansk skål, og har i tillegg mye inspirasjon fra Wabi Sabi, en filosofisk tankegang fra Japan. Wabi Sabi handler blant annet om gjenbruk, noe Fukaos’ kunstneriske uttrykk tydelig er preget av ved at hun har tatt i bruk gjenbrukte materialer, også i videoen hun har laget.  

Espen Pedersen

«Blood & I»

En video viser makabre nærbilder av en blodig kropp. Kunstner Espen Pedersens installasjon skal fungere som en meditativ utforskning av egen kropp, hud og blod, og er inspirert av sanger og skribent Jenny Hval, som estetiserer det frastøtende med kroppen. 

Kommentarer

kommentarer