Korona bør tvinge oss til å revurdere dagens eksamener.

Illustrasjon: Gjertine Gjernes


Eksamensinstituttet får nedre sjikt av meg i måten det har møtt pandemien. Jeg mener det er mye lærdom å hente her som vi ikke har dratt nytte av. Da lockdown var et faktum i mars fikk vi nemlig se hvor tilpasningsdyktig eksamensinstituttet er. 

I flere år har studentrepresentanter kjempet for varierte vurderingsformer på de fleste teori-tunge studiene. Men vipps, like fort gjort som å spise lunsj ble alle skoleeksamener omgjort til hjemmeeksamen, og flere fikk bestått eller ikke bestått som karakteruttrykk. Studenter fikk oppleve en ny måte å tilnærme seg akademia. Tiår med studentpolitikk ble avgjort på én dag.

Nå, knapt et halvår senere, er det som om vi ikke gadd å følge med på eksamensrevolusjonen som egentlig skjedde. Er det noen med samme type omgjøringsmakt som seriøst stiller seg spørsmålene: “Hva om vi fortsatte å tillate hjelpemidler på eksamen? Hva om vi avskaffet karakterordningen?”

Vær så snill, ikke fraskriv denne teksten bare fordi tanken høres radikal og naiv ut. “Stakkars meg som ikke vil ha eksamen”. Jada, jeg har hørt det før, men jeg ønsker en åpen samtale om dette. La oss gå gjennom motargumentene jeg har hørt.

Det er ikke rettferdig

Argumentet følger: De beste studentene vil ikke kunne skille seg ut på arbeidsmarkedet. 

Man kan svare spydig at de da kanskje ikke er flinke. Mer saklig kan man si at det har man liten grunn til å tro. Forskjellen er at det plutselig ligger til arbeidsgiver å skille mellom kandidatene de vil ha, og ikke til en anonym sensor å si hvem som er flinke. 

De faglig dyktige vil fortsatt klare å stå sterkt. Det skinner gjennom når du er dyktig på ditt fagfelt.

Arbeidsgiver vil ansette på kjennskap og vennskap

Ja, det tror jeg og. Men tror vi på at det ikke skjer allerede? Er liksom skoleeksamen uten hjelpemidler med karakter A-F det eneste som står i veien for den typen ansettelse? 

Kanskje det vil skje oftere uten karakteruttrykk. Konsekvensen er i så fall at enhver student har litt færre muligheter ut av studiet fordi jobben ble tatt av en pappadalt. Hvor mye er tapet av valgfrihet verdt mot sunnere mental helse og mer fritid gjennom hele studieperioden? 

Uten karakterer gidder ikke studentene lære

Større fallitterklæring har jeg ikke hørt. Likevel har jeg inntrykk av at det er dette argumentet som sitter dypest. Har vi så lite tiltro til studentene våres? 

Ikke bare er tanken trist, den kan være feil. Å drives av ekstern motivasjon er usunt, motarbeider genuin interesse og hindrer kritisk tenkning. 

I en undersøkelse av American Psychological Association, ble kandidatene bedt om å skrive tekster hvor de forsvarte et standpunkt de i utgangspunktet var uenig med. Deretter fikk de totalt vilkårlige karakterer på tekstene sine. De som fikk god karakter, endret meningene sine betydelig. De opplevde det som skryt for gode meninger.

Hvor ofte har du unnlatt å høre etter når foreleseren sier at “dette er ikke relevant for eksamen”, og hvor ofte har du ikke pugget en teoretikers resonnement fordi det er den måten kursansvarlig ønsker at du skal argumentere? Plutselig skjedde NAV-skandalen fordi landets beste jurister var for opptatt med å være enig med hverandre.

Hva så? 

Det er godt mulig det funker annerledes enn jeg resonnerer. Poenget er at vi nå har fått oppleve en alternativ ordning til det vi har i dag, og det hadde til og med sine positive sider.    

Med ekstra fritid tjent på å avskaffe stresset rundt dagens eksamensform får studentene tid til å utforske det de synes er genuint interessant, for eksempel lese flere bøker om perifere problemstillinger. Slikt gagner alle.

Som Oscar Wilde sa det, arbeid er en tilflukt for folk som ikke har noe bedre å gjøre.

Vi vet at karakterpress er et utbredt problem blant dagens studenter. Dette er den enkleste løsningen. Alle tjener på det, også de som nå får de beste karakterene. Å mene noe annet er å mene at økonomisk vekst og næringslivets interesser er viktigere enn folks velvære. 

Studenter bør kreve at de med kompetansen til å vedta eksamensformer har et aktivt forhold til disse positive sidene. Samtidig har det presumsjonen mot seg at de har det, gitt hvor lenge arbeidet for alternative vurderingsformer har pågått.

Hvilke grunner har vi egentlig for å kjøre ordningen vi har i dag? Hvilke grunner har vi for å prioritere annerledes?

Gikk verden virkelig under da vi kjørte dette opplegget tidligere i vår? 

Disse spørsmålene kunne vi undersøkt under pandemien. Istedenfor tvang vi hjemmeeksamen inn under det samme gamle systemet. Vi fikk oppleve et utopia, men valgte å returnere vekk fra det.

Debattregler:

  • Vil du få din mening på trykk i Studvest? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
  • Typiske innlegg er rundt 500 ord.
  • Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
  • Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
  • Legg ved et portrettbilde av deg selv.

Kommentarer

kommentarer