Et plaster med kraft

Av alle prevensjonsmidlene vi har gir de fleste en ganske logisk virkning: Kondomet stopper sæd fra å komme inn i skjeden og p-piller tilfører hormoner. Disse forhindrer uønsket graviditet og er mye brukt. Noen prevensjonsmidler brukes ikke like mye, men for noen er disse gode alternativer! Hvordan fungerer de og hvilke fordeler har de?

Som du kanskje husker fra tidligere spalter inneholder p-piller de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og gestagen, og det er de samme vi finner i p-plasteret. Det betyr at p-plaster er like sikkert, ved rett bruk, og virker på samme måte, men tilføres kroppen annerledes og er noe dyrere. De lurer kroppen til å tro at du er gravid, noe som gjør at du da ikke kan bli gravid «igjen». Når plasteret tas av vil hormonnivåene i kroppen går ned til normalt nivå. Da vil du ha like stor sannsynlighet for å bli gravid som før du startet å bruke plasteret. 

P-preparater, som P-piller og P-stav, inneholder ulike mengder av en eller flere ulike hormoner og de har derfor ulike virkninger og bivirkninger på kroppen. Det er hovedsakelig tre ulike måter hormoner er med på å hindre befruktning og graviditet. 

Den første er å hindre eggløsning. Den andre er endring av slimhinnen i livmoren slik at egget ikke fester seg så lett. Den siste måten hormoner kan hindre graviditet på er at slimet i livmorhalsen endres slik at det er vanskeligere for sædcellene å trenge inn.

P-plasteret klistres på som et vanlig Norgesplaster som når du får et sår, men i dette tilfellet inneholder plasteret hormoner. Med et plaster på huden sendes en kontinuerlig strøm av hormonene gestagen og østrogen gjennom huden og inn i blodet. Med blodet spres de rundt i kroppen og hindrer graviditet med sin effekt på eggstokker og livmor.

P-plasteret skal byttes ukentlig. Den festes på ren, tørr og hel hud, gjerne på rumpa, mage, overarm eller rygg. Et tips er å variere hvor plasteret settes for å unngå irritasjon i huden. Tradisjonelt bruker du plaster i tre uker, før du har en uke plasterfri der du kan ha en bortfallsblødning, en form for mensen. 

På grunn av hormonnivået du får av plasteret vil du være beskyttet mot graviditet også i uken du ikke har på plaster, men for at det skal prevensjonen skal vare må du huske å sette på plasteret igjen innen uka har gått. Det går også helt fint å hoppe over den plasterfrie uka og slippe menstruasjon, men som ved andre prevensjonsmidler vil det da kunne gi mellomblødninger og uregelmessig menstruasjon. 

P-plasteret deler mange av ulempene og bivirkningene som følger med p-piller, som redusert sexlyst, hodepine, humørsvingninger og ubehag i bryster. 

Blodpropp har også noe økt forekomst ved prevensjonsmidler som inneholder østrogen, og p-plaster vil derfor ikke anbefales til personer som tidligere har hatt blodpropp eller er utsatt for for det. P-plaster er litt dyrere enn p-piller og som alle andre hormonpreparater så beskytter de ikke mot kjønnssykdommer.

De fleste kan bruke p-plasteret vi har på markedet i Norge, men noen kan ha medisinske tilstander som gjør at man ikke bør bruke det. Hør derfor med legen din før du starter med nytt prevensjonsmiddel så dere kan finne ut hvilket prevensjonsmiddel som passer best for deg.

Smask og dask,

Magnus og Marie

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet. Har du spørsmål, ris, ros eller noe på hjertet? Send inn anonymt til magnusogmarie@studvest.no! Her kan du også komme med forespørsler til neste spalte eller etterspørre kilder!