Ett studieprogram prioriteres bevisst i praksisordningen
Det kan være avgjørende for jobbmulighetene, men bare noen av studentene får skikkelig informasjon.
Publisert
Sist oppdatert
– Sampol-studentene får tilstrekkelig informasjon. De blir mast på fra første dag på studiet. De andre får bare sendt ut en fellesmail, så det at de «misser den» er ikke så rart, sier emneansvarlig for praksisordningen på instituttet for sammenliknende politikk, Kjetil Evjen.
På bachelorprogrammet i sammenliknende politikk (sampol) har studentene lenge hatt en praksisordning. I 2015 fikk også studenter ved europastudier, sosiologi og administrasjon- og organisasjonsvitenskap muligheten til å delta.
Dette er det imidlertid flere som ikke vet.
– Jeg anser meg selv som en såpass engasjert student at dersom jeg ikke vet at vi kan ta praksis, så er det garantert mange andre som ikke vet det heller, sier Rebekka Stensbø, som går første året på administrasjon og organisasjonsvitenskap.
Praksiserfaring kan være avgjørende for jobbmuligheter
Det er ikke uten grunn at praksis er viktig for Stensbø. Kandidatundersøkelsen 2018 viser at studenter med praksiserfaring har omtrent 13 prosent større sjanse for å få relevant arbeid enn studenter uten denne praksisen. Ingen andre aktiviteter gir større utslag for jobbmulighetene.
– Når statistikken er slik tenker jeg at instituttene burde begynne å ta oss studenter på alvor. Ledelsen burde gi oss bedre informasjon slik at vi får høre om de mulighetene vi har, kommenterer Stensbø.
Samme undersøkelse viser at 68 prosent av studentene på Vestlandet ønsker mer praksis i studiet.
– Man får jo det lille ekstra på en søknad, dette er også grunnen til at jeg engasjerer meg politisk, sier Stensbø.
Skylder på instituttledelsene
Stensbø forteller at de aldri hørt et ord om praksis, og beskriver informasjonen på nettsidene som vanskelig.
– Man har ikke sykt lyst til å ta praksis hvis man må grave seg gjennom 14 faner på UiB sine hjemmesider for å finne informasjon.
Evjen er enig i at informasjonsflyten mellom ledelsen og studentene har vært for dårlig. Han mener at instituttledelsen må bli flinkere til å kommunisere med sine egne studenter.
– Instituttene må ønske det på vegne av studentene. Bremsen her ligger hos instituttledelsen på de enkelte instituttene. De har ikke rett og slett ikke prioritert praksis høyt nok, sier Evjen.
Jacob Aars er instituttleder ved administrasjon og organisasjonsvitenskap. Han forteller at man ikke har prioritert å informere om praksisordningen fordi emnet stort sett har vært fylt opp av sampol-studenter.
– Skulle studentene ønske at vi informerer tydeligere om denne muligheten, tar vi gjerne en diskusjon om dette, forklarer han i en mail til Studvest.
– Blir aldri noe av
Evjen mener at praksis generelt nedprioriteres på grunn av konservativ instituttledelse, som ikke ønsker at praksiserfaringen skal gå på bekostning av fagene.
– Både meg og mine forgjengere har jevnlig blitt invitert på møter for å utrede praksisordningen fordi at studenter «pusher på». Likevel blir det aldri noe av det, påpeker Evjen.
På spørsmål om instituttene ikke prioriterer praksis høyt nok, svarer Aars at de hatt god og relativt tett kontakt med studentene på alle nivå.
– Praksis har ikke blitt satt på dagsorden ved noen av disse anledningene, skriver han.
Studentene har vist liten interesse
Evjen er enig i at noe av årsaken til at praksisen har blitt nedprioritert, er studentene selv.
– Ofte blir praksisordninger startet opp men så faller det sammen etter en stund på grunn av liten interesse, påpeker Evjen til Studvest.
Stensbø mener det ikke nødvendigvis betyr at studentene ikke er interesserte i praksis.
– Det faktum at studentene ikke har vist mye interesse skyldes for det første at studentene ikke blir informert om den, men også at mange av praksisplassene som blir tilbudt ikke passer så godt inn i graden vår, svarer studenten.
- Les også: Dette har Oda (22) og flere andre som fikk jobb etter studiet til felles
- Apropos: Bjørn lærer deg å tisse
