Engasjerte studenter får nesten alltid jobb
Å konsentrere seg 100 prosent om studiene er ofte et dårlig trekk, skal man tro fersk undersøkelse.
Publisert
Sist oppdatert
Oda Bjerkan (22) har fullført en bachelorgrad i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB), og i løpet av studietiden var hun engasjert i flere organisasjoner. Blant annet var hun leder i Studentersamfunnet i Bergen, praktikant i Raftostiftelsen og praktikant i Bergen næringsråd, for å nevne noe.
– Jeg har fått variert erfaring med prosjektarbeid, formidling og bærekraft gjennom flere organisasjoner, og i jobben jeg nå har er alt dette relevant, forteller Bjerkan.
I dag jobber hun med innovasjon, kommunikasjon og samfunnsansvar i Fana Sparebank, noe som ifølge henne selv kan takkes engasjementet på utsiden av studiet.
Bjerkan er representant for en slående statistikk. Kandidatundersøkelsen 2018 viser nemlig en klar sammenheng: Jo mer du engasjerer deg i ting, typisk studentorganisasjoner og jobb utenfor studiet, jo større sjanse har du for å få relevant jobb etterpå.
Med aktiviteter menes i undersøkelsen:
- Jobbet utenom studiene
- Hadde verv i en organisasjon
- Drev med frivillig arbeid
- Tok deler av sin utdannelse i utlandet
- Hadde praksis som en del av studiet
- Utviklet problemstillingen for bachelor- eller masteroppgaven i samarbeid med en virksomhet utenfor egen institusjon
Dette har størst effekt
Selv om det generelt lønner seg å bare være involvert i noe, er det påfallende forskjeller på hvilken type aktiviteter som har størst sammenheng med å få relevant jobb.
Studentene som frivillig går inn i praksis uten at det er en integrert del av studiet, er i stor grad vinnere på arbeidsmarkedet. Det samme er de med verv i studentorganisasjoner og de som har studert i utlandet.
Oda Bjerkan påpeker imidlertid at arbeid etter studiene ikke bør være den største motivasjonen for hva en velger å drive med på siden av studiet.
– Jeg vil ikke anbefale noen å engasjere seg bare for CV’en sin skyld. Jeg har basert alle valg utelukkende på hva jeg synes er gøy og hva jeg har vært nysgjerrig på å lære mer om. Det tror jeg er nøkkelen for å holde ut med en del ting. Når det blir sene kvelder med pensumbøkene, må det du har gjort hele dagen ha vært givende, mener Bjerkan.
To UiB-fakulteter på bunn, NHH på aktivitetstoppen
Selv om det i det store bildet er en klar sammenheng mellom engasjement utenfor studiet, er det noen studieretninger som bryter med trenden. Hos typiske «profesjons»-fakultet som Det juridiske fakultet og Det medisinsk-odontologisk fakultet gjelder ikke den samme trenden.
Andre steder er forskjellen imidlertid enorm. Det Humanistiske Fakultet (HF) og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) ligger på bunn når det gjelder frivillighet. Blant de som ikke hadde andre aktiviteter i studietiden er det kun 17 prosent av HF’ere som står med relevant jobb.
Til sammenlikning fikk alle de mest aktive HF’erne relevant jobb etter endt studie.
På den positive siden er nesten alle NHH-studentene engasjert i jobb eller studentorganisasjoner, og 98,8 prosent av tidligere NHH-studenter er i relevant arbeid. Det får ledelsen til å juble.
– Det er svært gledelig å se at NHH-studentene er godt forberedt på det nye arbeidslivet. Grepene vi har tatt for å gjøre utdanningen mer relevant, fungerer, sier prorektor for utdanning Linda Nøstbakken ved NHH.
Slik skal de få med resten av studentene
Oddrun Samdal er viserektor for utdanning ved UiB. Hun forklarer at det jobbes med å aktivisere studentene ved disse fakultetene. På MatNat har man allerede klart å få med langt flere studenter i realistutvalget enn tidligere gjennom økt rekruttering og opplæring.
UiB planlegger også et stort mentorprosjekt som særlig kan være relevant for studenter ved HF, basert på gode erfaringer med å bruke studenter som seminarledere på Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
– Vi er opptatte av at de skal være fulltidsstudenter, men samtidig ser vi at det er viktig å oppfordre til utenomfaglige aktiviteter, men som også er studierelevant. For eksempel kan vi få studentene til å være aktive i seminarlederarbeid og i mentorroller, sier viserektoren.
Vi gjør oppmerksom på at Oda Bjerkan er valgt inn som styremedlem i Sammen, som er oppdragsgiver for undersøkelsen.
