Studenter opplever store ulikheter i praksis
Helt tilfeldig om praksis blir vellykket eller ikke, mener studenter.
Publisert
Sist oppdatert
– Det er helt lotto hvordan praksisen din blir. Noen er heldige mens andre ikke er det. Det betyr at noen blir flinkere enn andre siden praksisen er den viktigste delen av sykepleierutdanningen, sier Håvard Færøy Rommetveit.
Han går tredje året på sykepleien ved Høyskolen på Vestlandet (HVL), der han har gjennomført tre av totalt fem praksisperioder.
– Jeg var på et lite akuttmottak der jeg fikk mange relevante oppgaver og veldig god oppfølging. Selve kvaliteten på praksisen var kjempebra og jeg lærte mye, sier han.
Rommetveit faller innenfor de studentene han selv vil kalle heldige. Like mye gullhår har derimot ikke klassekameraten hans, Morten Iversen, som for tiden er utplassert i hjemmesykepleien i Norheimsund.
– Av sykepleiefaglige oppgaver har jeg kun sårpleie og medikamenthåndtering. Alle de andre arbeidsoppgavene mine kunne hvem som helst med sosial kompetanse ha gjort, sier Iversen.
Må ha to leiligheter
En ny undersøkelse fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) viser at flere studenter er misfornøyde med praksisperioden på studiet sitt (se faktaboks).
I rapporten omtales praksis som et lotteri, der tilfeldigheter avgjør om praksis er vellykket eller ikke.
Blant punktene som trekkes fram er studenter som pålegges ekstra kostnader som følge av praksisperioden. Studenter fra 15 ulike studier rapporterer om utgifter som bolig, transport og reiser knyttet til praksisen.
– Jeg har måtte skaffe meg en leilighet i Norheimsund i tillegg til den jeg har i Bergen. På grunn av dårlig og lite informasjon fra HVL om hvor i Norheimsund jeg skulle jobbe, så endte jeg opp med en leilighet som er over 30 km fra praksisstedet, sier Iversen.
Utgiftene som studentene har for ekstra leilighet skal de få dekket av HVL. Disse pengene får studentene først når de er ferdig med praksisperioden.
– Jeg var ferdig med praksisperioden på Voss i desember, men så ikke pengene fra HVL før i februar. Dette gikk fint for meg siden jeg hadde penger på bok, men det er ikke sikkert det er like enkelt for alle studenter, som ofte lever fra måned til måned økonomisk.
Rommetveit opplyser at han betalte ca. 6000 kroner i måneden for å bo på Voss.
– For meg var det interessant å dra til Voss, men jeg vet om studenter som begynner å gråte når de får vite de skal dit. Det er utrolig mye usikkerhet og mye de må ordne før de kommer i gang med praksisen. Når de først kommer i gang tror jeg derimot veldig mange blir fornøyd, sier Rommetveit.
Bergen er ikke stor nok
– HVL er ikke den eneste aktøren som utdanner sykepleiere i Bergen. Vi deler på praksisplassene i Bergen, og dermed er det ikke plass til alle våre studenter. For at alle skal få praksisplass, så må noen ut av Bergen, sier Dagrun Kyrkjebø, viseinstituttleder for sykepleien ved HVL.
Det er ikke en ideell løsning, mener Kyrkjebø, men hun understreker at praksis er så viktig for sykepleiestudenter at man ikke kan akseptere at noen ikke får praksisplass.
– Jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig økonomisk, men man blir ikke en god sykepleier uten gode praksisperioder.
– Hva tenker du om at noen studenter er misfornøyde med praksisen?
– Det er ikke bra. Vi ønsker å levere kvalitet både i teori og i praksis. Jeg håper at dersom man ser bort fra de praktiske problemene så ser man at det uansett er et stort læringsutbytte av praksisperioden, selv om man kanskje ikke opplever det der og da, sier Kyrkjebø.
På spørsmål om hva hun tenker om at student Iversen fikk dårlig informasjon om praksisen sin svarer hun:
– Her må vi som institusjon klare å stille med riktig informasjon slik at sånne feil ikke skjer igjen.
Kyrkjebø forteller videre at de er i gang med å planlegge en ny studieplan som skal være klar til studiestart i 2020. Hun lover at de da skal fokusere mer på praksisen.
– Vi håper vi kan få løftet praksis som en arena for god læring ved HVL, avslutter hun.
Studvest har også spurt hvorfor HVL utbetaler penger til studentene først i etterkant av praksisperioden. Dette har ikke HVL svart på før avisen gikk i trykken.
Dobler arbeidsmengden
Sykepleierstudiet ved HVL er ikke det eneste studiet i Bergen der studenter opplever utfordringer med praksisen sin.
– Praksis var veldig gøy og nyttig, men det er stressende og krevende å gå glipp av forelesninger og annen obligatorisk undervisning i samme periode, sier Trine Dyngeland Klyve.
Klyve går første året på lektorstudiet i nordisk ved Universitetet i Bergen og er nettopp ferdig med sin første praksisperiode. I rapporten til NOKUT vies det stor plass til nettopp lektorstudenter som rapporterer om store arbeidsmengder og tilnærmet umulige timeplaner.
Disse studentene må nemlig følge vanlig undervisning samtidig som de er i obligatorisk praksis.
– Arbeidsmengden min ble doblet under praksisoppholdet, ettersom man må kombinere en arbeidsdag med lesing og undervisning. Når jeg kom hjem ble jeg veldig sliten og trøtt, og hvis jeg da ikke begynte å lese, ble jeg stresset, sier Klyve.
Flere av fagene til Klyve tar hun sammen med studenter fra andre studieprogrammer. Forelesningene gikk uten de studentene som var i praksis, mens seminarer ble flyttet til kveldstid slik at studenter som hadde vært på praksis på dagtid kunne være med.
Studentene fikk heller ikke vite hvor de skulle i praksis før fire dager før starten på praksisen. Det gjorde at Klyve og hennes medstudenter fikk liten tid til å planlegge den nye hverdagen.
En vanlig dag for Klyve i praksisperioden varte fra 05.30 til 19.00. Dette inkluderte en båttur til praksisplassen på 50 minutter hver vei.
– Det var noen på studiet mitt som hadde nærmere to timer reisetid hver vei så jeg var en av de heldige, sier hun.
Endring i vente?
– Dagens praksisordning er ikke ideell. Vi har stor forståelse for at studenter opplever høyt arbeidspress i disse periodene, og at de mener det er uheldig å ikke kunne fokusere utelukkende på praksis og forberedelser til undervisning i denne perioden, skriver studiesjef ved HF-fakultetet Ranveig Lote i en e-post til Studvest.
Hun skriver også at universitet har satt sammen en arbeidsgruppe som har sett på strukturen av lektorutdanningen. Gruppen anbefaler å avvikle dagens ordning og vil heller ha praksis i egne semestre.
– Vi vil derfor jobbe for at praksis blir enda tettere til profesjonsfaglige emner, for å sikre at praksisperiodene oppleves som tydelig relevante og mest mulig kollisjonsfrie for hele lektorutdanningen ved HF.
