FOTO: Julie Helene Günther

LUKE 24: Når du er en stakkers student slår ingenting å komme hjem til jul.

APROPOS

Ingenting slår å komme hjem til jul. Endelig kan man senke skuldrene, skjenke seg et glass vin og la julefreden komme.

Det vil si, du kan ikke senke skuldrene helt. Familietid innebærer selvsagt visse prøvelser.

Først må du gjennom avhøret med mor:

–  Følger du budsjettet ditt? Har du ikke budsjett? Hvor mye drikker du? Så mye? Når står du opp om dagene? 

Så skal far ha sitt:

–  Hvordan går det på damefronten? Treffer du noen? Nei? Har du skiftet fil eller!? Haha! 

Så kommer bestemor

– Du og du, så tynn du har blitt. Spiser du ikke? Du er jo helt likblek, nesten som et spøkelse. 

Bestefar: 

–  Har du sett på nyhetene i det siste? Fått med deg alt dette klimahysteriet? Nå tror hele verden på global oppvarming, bare fordi en svensk snørrunge sier det!

Det er jo ikke noe nytt dette. Alle i familien har sine særegenheter. Jeg tar det med knusende ro, parerer etter beste evne, og skjenker meg et nytt glass vin. Så en dose kaffe baileys, og gjerne en øl, og nå kan jeg slappe av. 

Men der kommer onkel. Selv om jeg ikke har brydd meg om fotball siden jeg var 12 år gammel, så skal han gni inn at Liverpool knuste Manchester United på bortebane. 

–  Utklassing, ikke noe mer å si enn det. UTKLASSING! 

Og så kommer søster og spør hvor mye penger jeg brukte på gaven til mamma:

–  Bare 100 kroner? Du kan kjøpe deg inn på min gave. Bare vipps meg 300 kroner. 

Jeg tar det med knusende ro. Bare knekker en ny øl, skjenker meg noen edle whiskeydråper, har ikke vondt av det nå. 

Så kommer lillebror som har fått låne den hvite silkeskjorten min. Han beklager seg for at han har sølt ketchup på den. 

–  Jeg prøvde å gni det vekk, men så bare spredde det seg utover… 

Pulsen litt høyere nå, men fortsatt rolig. Tar det med knusende ro.

Så kommer julenissen. Det er naboen som har tatt på seg den røde slåbroken sin og et løsskjegg som ikke vil sitte riktig. 

På de nakne, hårete beina sine dingler han inn på kjøkkenet, til glede for de små barna. De ser vettskremt ut. 

–  Ho, ho, ho! Er det noen snille barn her?

Dette er visst dagen hvor tause, middelaldrende menn endelig får utløp for sitt uforløste skuespillertalent. 

Det er på tide med et nytt glass vin. Nå kan julefreden bare komme, og det gjør den. Jeg ser dobbelt nå, og tenker det skal bli godt å legge seg tidlig i kveld.


Kommentarer

kommentarer