Gi oss roboter på pensum

Kunstig intelligens er utvilsomt nyttig intelligens. Jeg håper bare at den ikke blir en intelligens kun for spesielt interesserte.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Dagens forskere er enige om at kunstig intelligens kommer til å skape massive omveltninger i arbeidsmarkedet de neste tiårene. Kunnskapsdepartementet (KD) har tatt til seg dette og satt ned et utvalg som skal kartlegge hvordan de tror morgendagens arbeidsmarked vil se ut. Denne kartleggingen vil være med på å bestemme hva slags utdanning universitetene kommer til å tilby i fremtiden. Jeg håper de ser verdien i å forberede så mange fagområder som mulig på den økende innflytelsen til den kunstige intelligensen

Først og fremst vil endringen skje i næringslivet. I dag som i går er arbeidsgivere som regel opptatt av profitt. Et menneske med krav om lønnsforhandlinger og matpause kommer da selvsagt til kort dersom en maskin kan gjøre samme jobb. Men hva skjer så med disse ubrukelige arbeidstakerne da? De trenger jo til mat på bordet, de også. Og kanskje like viktig: De trenger å føle seg nyttige.

Det virker logisk å slippe maskiner med kunstig intelligens til der de kan gjøre en bedre jobb enn oss mennesker. Det blir derfor viktig å forhindre at bare noen få utvalgte fagområder forholder seg til kunstig intelligens – spesielt ved universitetene. For alle kommer sannsynligvis til å bli påvirket av denne utviklingen fremover.

En tre år gammel artikkel fra E24 lister blant annet opp sveisere, brønnborere og kontorsekretærer som erstattelige yrker. Morten Goodwin fra Universitetet i Agder sier i en ett år gammel kronikk fra forskning.no at kunstig intelligens, under kontrollerte forhold, allerede nå kan stille bedre diagnoser enn leger og skrive artikler som kunne gått ubemerket hen inn i New York Times.

Jeg håper selv å skvise meg inn i journalistbransjen. Det er et tøft arbeidsmarked nå, og i fremtiden er det altså godt mulig at det vil bli enda tøffere. Så det er ikke uten grunn at jeg kjenner et gryende mindreverdighetskompleks vokse frem inni meg. Gjennom tusenvis av år har mennesket vært den utvilsomt smarteste arten på jord. Vi har stått bak alle oppdagelsene og alle oppfinnelsene her på kloden. I fremtiden kan det endre seg drastisk.

Kunstig intelligens kommer til å gi oss ny kunnskap som blir viktig for oss mennesker å behandle fornuftig. Skal vi klare å gjøre det, blir utdanning viktig. Derfor skulle jeg gjerne sett at utdanningsinstitusjonene la mer vekt på dette allerede nå og ga uttrykk for at det er noe de kommer til å gjøre i enda større grad i fremtiden. Og da mener jeg ikke at bare de som studerer nanoteknologi burde fordype seg i kunstig intelligens – tvert imot bør alle ha litt av det i utdanningen sin, uansett om du er blivende filosof, lærer, ingeniør eller journalist. En slags exphil-løsning for kunstig intelligens, om du vil.

For de som har størst forståelse og bredest kunnskap om slik intelligens, er de som vil klare seg best i fremtiden. Kunstig intelligens kommer til å påvirke alle, i stadig økende grad. Og med nye oppfinnelser følger ikke alltid kun pur entusiasme, men også naturlig skepsis. For at så mange så mulig skal kunne engasjere seg i morgendagens fremskritt, er det viktig at utdanningsinstitusjonene også våger å investere i dem.

Powered by Labrador CMS