Har DU husket å føle deg krenket i dag?

Ingen mennesker tåler alt. Men vi tåler mer enn dette.

GI MER FAEN. Hvis vi aktivt skal søke etter ting som krenker oss, hva blir igjen av oss da?
Publisert Sist oppdatert

Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Nå kan det hende jeg kommer til å tråkke på noen tær her (kanskje til og med trampe på noen). Derfor vil jeg starte med å påpeke at jeg er langt fra uskyldig selv, så jeg tar et oppgjør med meg selv også.

En fersk undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning viser at én av fem nordmenn mener politisk korrekthet er et stort problem. Nesten halvparten er delvis enig i påstanden, ifølge forskning.no. 

Ingen overraskelse der. 

Jeg husker det som om det var i går. Jeg jobbet i en bokforretning da det mye omtalte spillet «Politisk ukorrekt» kom på markedet. En dag sto jeg på jobb og stablet kampanjebøker da en kunde kom brasende inn. Med seg hadde han «Politisk ukorrekt», som han hadde kjøpt helgen før. Det skulle han ha pengene tilbake for, fordi det var «ikke noe morsomt» og «veldig upassende». 

Vi har altså kommet til det punktet der man blir krenket av noe som bokstavelig talt heter «Politisk ukorrekt». Hjelp. 

Ifølge Store norske leksikon, kan politisk korrekthet defineres som et forsøk på å endre uttrykksformer eller sensurere ytringer som noen kan oppleve som støtende eller diskriminerende. Dette har pågått siden 1990-tallet, og som eksempelet over illustrerer – det blir ikke akkurat bedre med årene.   

Jeg tror det er trygt å anta at alle på et eller annet punkt i livet enten har sagt og/eller hørt «slapp av, jeg tulla bare!» Det føles ofte unødvendig å si, samtidig som det er irriterende å høre. 

Dette dilemmaet er en tohodet slange. Det er mange mennesker der ute som har såkalt «offensive humor», der spøker med krenkende innhold faktisk bare er en spøk og et uttrykk for vedkommende sin humor. Burde man da føle seg krenket fordi man ikke syns det var morsomt? 

Nei, jeg syns ikke det. Til en viss grad i hvert fall. Alle har en grense på hva de syns er greit og hva de ikke syns er greit. For noen er denne grensen på andre siden av fjorden. For andre er den ikke lenger enn nesetippen. Poenget mitt er at sistnevnte begynner å ta overhånd, og må bekjempes. Aktivt.

Siv Jensen kalte det et «krenkelseshysteri» og hun har delvis rett. Det virker nesten som om det har blitt in å føle seg krenket, og at man aktivt søker etter noe som kan oppfattes krenkende. 

«Bob» forteller en blondinevits som «Stine» ikke syns er morsom.

 «Stine» føler seg krenket.

«Bob» syns det var en morsom spøk, og mente ikke noe vondt med det. 

«Bob» føler seg krenket av at  «Stine» ble krenket.

Og sånn fortsetter det. Hvis du skal ta hensyn til alles grenser og sans for humor til enhver tid får man jo til slutt ikke sagt noe som helst, verken på privaten eller i det offentlige.

Løsningen, dog det er lettere sagt enn gjort, er selvsagt å lære seg å gi mer faen. Jeg tror første bud er å ta innover seg at ikke alt handler om deg, og en persons mening eller spøk som streifer et sårt punkt burde egentlig ikke ha noe å si. Det vil alltid være noen som ytrer noe i offentligheten vi er uenige i eller ikke liker å høre, eller spøker om noe vi ikke syns er morsomt. Hvis man skal bli krenket av alt sammen, hva blir igjen av oss da?

Når det er sagt syns jeg dette er et vanskelig tema. Selv om man har ytringsfrihet og derunder også «krenkefrihet», er det mange tilfeller du kan (og bør) la den friheten ligge på hylla. Men så er det tilfeller der du kan (og bør) bruke den for alt den er verdt. 

Det blir et slags paradoks. På den ene siden så må vi holde oss mer tilbake og ikke føle oss krenket for alt mulig, men på den andre siden må vi bekjempe ytringer knyttet til rasisme og diskriminering. 

Nøkkelen er å lære oss forskjellen på diskriminering og krenkelse, og vi må bli bedre til å velge kampene våre med omhu. Vi kommer aldri til å være enige i alt, vi kommer aldri til å finne en type humor alle syns er morsom og vi kommer aldri til å bli et krenkefritt samfunn. 

For nei, vi skal ikke finne oss i alt. Men vi tåler litt til!

Debattregler:

  • Vil du få din mening på trykk i Studvest? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
  • Typiske innlegg er rundt 500 ord.
  • Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
  • Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
  • Legg ved et portrettbilde av deg selv.
Powered by Labrador CMS