Jeg, som utkantbeboere flest, har begynt å velge minste motstands vei. Jeg kaller det geografisk avrunding,

UTKANT. Jeg treffer sjeldent på disse eksklusive utkantbeboerne, skriver Erle Musum Lyng.


Studvests aproposkalender luke 20: 
Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

Distrikts-Norge, Bygde-Norge, utkantområdene … kall det hva du vil. Jeg kaller det i hvert fall «hjem», og kanskje gjør også du det.

Etter mitt første halvår som student i storbyen tør jeg imidlertid påstå at jeg sjelden treffer på disse eksklusive utkantbeboerne. Folk jeg i fellesskap kan drøfte fascinasjonen over det rike antallet lyskryss, fotgjengerfelt og bussavganger med. Som snakker noenlunde like bred, rar og morsom dialekt som meg, og som av og til lengter tilbake til åker, eng, skog og stillhet.

Hvor er dere blitt av? Holder dere fremdeles til ute i skogen på hjemlige trakter, eller flakker dere rundt som anonyme skygger i Bergens trange gater og smale smau?

Når jeg treffer nye folk her i byen, synes jeg nemlig det er påfallende mange som kommer fra Oslo, Bergen, Trondheim eller diverse andre godt kjente storbyer i vårt langstrakte land. Innbyggertallene i disse byene tatt i betraktning, er det kanskje ikke så rart. Men likevel; jeg nekter å tro at alle kommer derfra.

Derfor har jeg nå begynt å mistenke at utkantbeboere flest velger minste motstands vei. Jeg kaller det geografisk avrunding, og har selv kjent på fristelsen.

Kort forklart: Når det obligatoriske «hvor kommer du fra» spørsmålet dukker opp, droppes det tapre forsøket på en eventyrlig forklaring om hvor hjembygda ligger. De går heller for den mye enklere løsningen, å runde opp eller ned til nærmeste storby: «Tror ikke du har hørt om det, ligger rundt 4 timer nord for Oslo». 

Litt fordi man gjerne også har en dialekt folk bare skjønner halvparten av uansett, så å servere et geografisk og kulturelt foredrag om hjemplassen er litt som å strø perler for svin.

Selv har jeg ganske flaks. Jeg kommer fra Verdal. Vi har lottomillionærer. Mange.

Det vet folk tydeligvis, så jeg slipper som regel å forklare ytterligere hva «Verdal» er for noe. I de tilfellene hvor lotto-assosiasjonen ikke er tilstrekkelig, blir jeg en av svikerne som bare sier «det ligger halvannen time nord for Trondheim».

Alt nord for Trondheim, og da mener jeg alt, blir nemlig fort til Trondheim. Særlig bergensere (beklager så mye) ser ut til fullstendig å mangle evnen til å høre forskjell på trøndere og nordlendinger. I et meget svakt øyeblikk i oktober ble jeg til og med spurt om jeg kommer fra Toten.

Bergensere legger merke til når folk ikke snakker bergensk, det skal de i det minste ha.

Så, til alle sønner og døtre av Bygde-Norge:

Jeg skjønner at det er vanskelig. Det er hardt å stå i spørsmålet om hvor man kommer fra.

Dra derfor hjem til fjells eller skogs på juleferie, hvil godt, og vær forberedt på å ta opp kampen mot geografisk avrunding i 2023.

Kommentarer

kommentarer