Hold julestemningen din for deg selv

Mennesker liker å kategorisere andre mennesker. Det handler ofte om å prøve å gjøre en komplisert verden litt lettere å forstå. Det kan være kategorier basert på etnisitet, om du er høy eller lav eller kategorier basert på hvilket kjønn du er tiltrukket av. Her om dagen fikk jeg servert en slik kategorisering på Jodel: «Det finnes to typer feminister: De som krever lik lønn for likt arbeid og de som krever kjønnsnøytrale kakemenn.»  Utover at den fikk meg til å le, gir den et forenklet bilde av en mer komplisert virkelighet.

Vi er nå endelig kommet til de nydelige julehøytidene, og mennesker kategoriseres ut ifra om de popper den første julebrusen før eller etter 1. desember. Jeg har aldri hevet stemmen så høyt når det kommer til akkurat dette med når det skal være lov eller ikke lov å begynne julefeiringen. Å sette på Kurt Nilsens juleplate, bake julemenn, drikke gløgg, se Love Actually eller Hjemme Alene. Allikevel mener jeg det er dårlig gjort å presse julemusikk på folk som er midt i en stressende eksamensuke i slutten av november og ikke har et fnugg av julestemning i kroppen.

For julestemning er en hellig følelse og en fredelig sinnsstemning. I år kom det første hintet av julestemning da jeg endelig kunne se enden av min siste eksamensoppgave. Det hadde lagt seg et tynt hvitt lag i Bergens gater. Jeg satt på Kurt Nilsens Stjernesludd, lukket øynene og mimret tilbake til fjorårets julefeiring i 2 meter puddersnø på hytta. Det faktum at «snøen» jeg hadde utenfor ikke var snø, men grått sludd, var ikke så nøye – julestemningen var der uansett.

Så verdsett julestemningen når den når tak i deg, uansett når det er. For før du vet ordet av det har den forsvunnet som batteriet på mobilen din i kulda. Det finnes nemlig to typer mennesker i verden: de som har julestemning etter at de har ryddet vekk Halloween-godteriet i oktober og de som ikke får julestemning før de innser at det snart er nyttårsaften.