Pandemi, økte transportkostnader og energikrise er blant årsakene til dyrere mat i butikkene. Studenten Solange Saballos prøver å spise mindre for å spare på kronene.

BEKYMRET. Studenten Solange Saballos synes prisøkningen på matvarene den siste tiden har vært for høy. Hun har måtte prioritere å spise mindre og sjeldnere.


Annonse

– Tidligere denne måneden oppdaget jeg på en handletur at prisen på knekkebrødet jeg pleier å kjøpe hadde steget med rundt åtte kroner. Det er mye for meg. Noen ganger har jeg prioritert å heller spise mindre og sjeldnere for å spare penger.

Det forteller studenten Solange Saballos fra Nicaragua. Hun skriver for tiden master i Latinamerikanske studier ved Universitetet i Bergen (UiB).

29-åringen har vært i Norge siden 2019 og merker hvordan prisene endrer seg. Hun er opptatt av å ha et næringsrikt og balansert kosthold, med mye grønnsaker og gode råvarer. Det gir henne bedre overskudd til å prestere godt på studiene, mener hun.

De økte matprisene har derimot gjort det vanskeligere å tilpasse seg. Nettavisen skrev 5. februar at prisen på en vanlig handlekurv hos Kiwi og Rema 1000 har økt 12-14 prosent fra 22. januar til 2. februar i år.

FRUSTRERENDE. Solange Saballos er frustrert over prisoppgangen på matvareprisene.

Saballos får omtrent 11.400 kroner månedlig støtte for studiene gjennom et norsk menneskerettighetsstipend, og prøver å holde seg til 2.500 kroner for mat. Summen hun får er omtrent lik det norske studenter får av Lånekassen.

Som internasjonal student uten svært gode norskkunnskaper er det å finne deltidsjobb litt vanskelig.

– Jeg opplever at en del varer ofte er billigere i internasjonale butikker, og handler gjerne varer til nedsatt pris på dagligvarebutikkene, sier hun.

Matsentralen opplever at flere spør om hjelp

Monica Fuhr, daglig leder i Matsentralen Vestland, forteller at de har merket et større behov den siste tiden.

– For noen dager siden fortalte en av organisasjonene som henter mat hos oss at det dukket opp hele seks nye mennesker på deres utdeling. For de som allerede har trang økonomi er summen av strømprisene, og nå høye matpriser, dråpen som plutselig gjør at ting ikke går rundt, sier hun.

OVERSKUDDSMAT TIL FOLKET. Monica Fuhr er bekymret for at behovet matutdeling går utover kapasiteten til samarbeidsorganisasjonene.

Matsentralen Vestland er én av åtte matsentraler i landet. Matsentralene jobber for omfordeling av overskuddsmat fra matvarebransjen i samarbeid med organisasjoner som hjelper mennesker i sårbare livssituasjoner.

Hun forteller at det er mennesker fra ulike grupper, som familier med dårlig råd, minstepensjonister, rusavhengige, men at også enkelte studenter tar kontakt med organisasjonene eller kommer på matutdelingene.

– Samtidig er det viktig å huske at studenter er en omfattende gruppe. Noen er ressurssterke og har overskudd til å ha ekstrajobb ved siden av studiene, andre har ikke det. Vi skal uansett hjelpe de som trenger det mest, sier Fuhr.

Hun råder studenter til å være bevisste på egen forbrukermakt, og minner samtidig om at fryseren er genial til nedfrysing av rester.

ENDRET HANDLEVANER. Studenten Solange Saballos handler mer internasjonale butikker og på nedsatt pris for å opprettholde et næringsrikt kosthold.

Matsentralen Vestland delte i fjor ut 512 tonn mat. I januar 2022 delte de ut 51 tonn. At de på én måned har delt ut en tiendedel av totalen i fjor, mener Fuhr er et tegn på at mange sliter med å få endene til å møtes.

Justerte innkjøpspriser

Øystein Foros, økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole (NHH), forteller at den siste prisoppgangen er et direkte resultat av justeringer i innkjøpsprisene i dagligvarebransjen.

INNKJØP. Øystein Foros, økonomiprofessor ved NHH, forklarer at prisstigningen er en konsekvens av innkjøpsprisene. Pressefoto: NHH

– 1. februar og 1. juli hvert år justeres innkjøpsprisene til Rema 1000, Coop og andre i matvarebransjen. Innkjøpsprisene justeres utfra råvarepriser. For forbrukerne fører det ofte til at varene vil koster mer, i hvertfall for en periode, forklarer Foros.

Han forventer snart en nedjustering ettersom matvareprisene som oftest justeres noen uker etter endringene 1. februar.

– Det er vanskelig å si hvorfor prisene er som de er, men en del skyldes pandemien og høye råvarepriser. Noe kan også komme av høye strømpriser for blant annet gartnerier eller andre som produserer varer som er avhengig av strøm, sier NHH-professoren.

Dyptliggende årsaker

Håkon Mageli er konserndirektør for kommunikasjon i Orkla, som er en ledende leverandør av merkevarer til blant annet dagligvarehandel og storhusholdning. Det er butikkene selv som bestemmer de eksakte prisene.

Han skriver i en e-post til Stidvest at Orkla jevnt i pandemien og ellers har sett en økning i pris på råvarer, emballasje, transport og energi.

FLERE GRUNNER. Orkla-direktør Håkon Mageli peker på mange faktorer som gjør at prisene stiger. Foto: Privat

Men det er også mer dyptliggende årsaker bak.

– Emballasjekostnadene og økningene der er til dels knyttet til oljeprisen og den enorme prisveksten. Transportkostnadene har økt mye på grunn av økte fraktpriser fra Asia og at det internasjonalt har vært mangel på containere. På toppen av det hele kommer energikrisen i Europa, hvor gass- og elektrisitetsprisene har steget enormt, forteller Mageli.

Han er ikke optimistisk for utsiktene framover.

– Jeg er i det korte bildet ikke optimistisk. Konflikten i Russland-Ukraina vil kunne føre til økte forstyrrelser i den internasjonale handelen. Både Russland og Ukraina er storeksportører av hvete, og Russland er en viktig produsent av olje og gass, sier Mageli.

Tilbake i Bergen sentrum håper Saballos at matprisene snart går litt nedover igjen.

– Hvis ikke må vi ut i gatene og protestere, sier studenten med et spøkefullt smil.

Kommentarer

kommentarer

Leave a Reply