Hva er greien med nyttårskyss?

APROPOS-KALENDER, LUKE 11: Tre … to … en … panikk?

Publisert Sist oppdatert

Apropos

Etter julaften og feiring, 1001 familiebesøk og en romjul bestående av godis og Netflix, står årets siste smell for tur: nyttårsaften. Den ene dagen i året hvor man fester med glamour faktor à la the Oscars, boblene poppes uansett om du går på BI eller HF og nachspielet varer dobbelt så lenge.

Som vi alle vet feirer vi det nye året. En ny start. Nye muligheter til å naile sommerkroppen, mulighet for A på eksamen eller kanskje en mulighet å bli litt mer fornuftig økonomisk. Uansett hva målet for det kommende året er, tror jeg at vi alle får en ny drive i oss når vi våkner fyllesyke 1. januar.

Alt det vet jeg. Men det jeg fortsatt lurer på når det gjelder denne feiringen, er hva som er greien med fenomenet nyttårskyss? Idet klokken slår 00:00 og rakettene lyser opp himmelen med regnbuens farger og de fleste av oss befinner seg i en tåke av prosecco og øl – ja, da skal det plutselig kysses. Hvem eller hva er det som står bak dette noe underlige fenomenet?

Om det er det havet av romantiske komedier der ute som har gitt oss denne ideen eller om det er USA som har gitt oss nordmenn denne «tradisjonen» på lik linje med Halloween, er jeg usikker på. Men jeg merker meg at vi ikke stresser på samme måte de resterende 364 dagene i året.

Se for deg at du er på byen. Du er trolig like beruset som på nyttårsaften. De fargede lysene er der nå, også, bare at istedenfor å komme fra himmelen, kommer de fra dansegulvet på Heidis. Settingen er egentlig ganske lik, men man er ikke like oppslukt eller desperat etter å få et kyss når klokken slår 00:00 (den panikken slår gjerne først inn fem minutter før stengetid, virker det som). Hvorfor er det slik?

Grunnen til at jeg kom innpå denne tanken var at jeg begynte å diskutere nyttårsaften med kollektivet og kjæresten. Jeg kom på en hendelse fra ifjor, da jeg stod der klokken 00:00 under en farget himmel, singel og klar for å gå inn i 2017 med et kyss. Det triste med historien er at jeg ble avvist. Minnet er svakt, men i min proseccorus på Muséplassen gikk jeg bort til en fremmed gutt og hintet til at jeg var klar for et nyttårskyss. Det ville jeg aldri funnet på å gjøre noen av de andre 364 dagene i året – uansett hvor beruset jeg var.

Så kanskje det er tanken om et nytt år, glamouren og boblene som gjør at vi akkurat denne dagen i året er mer opptatt av å bli kysset akkurat klokken 00:00. Uansett hva det måtte være, er jeg sjeleglad for at jeg i år er «safe» og slipper og drite meg ut på nytt.

Powered by Labrador CMS