For Yvonne Christoffersen byr studiehverdagen på utfordringer utenom det vanlige. Hun er sterkt hørselshemmet, og avhengig av tolk for å klare studiehverdagen.

FIKSER SELV. Yvonne Christoffersen må selv fikse tolk til forelesningene.


Annonse
OSB Annonse

Yvonne Christoffersen er deltidsstudent ved det sosiologiske institutt ved Universitetet i Bergen (UiB). I en hverdag uten korona, har hun til vanlig med seg to tolker på forelesning og på seminarer, som bytter på å tolke i 15 minutter av gangen. Tolkene er ikke ansatt av universitetet, men av NAVs tolketjeneste.

– Jeg må bestille tolk flere måneder i forveien. Selv om de prøver sitt beste, det er ingen garanti for å få tolk, forteller hun. 

Til tross for at Christoffersen har vært hørselshemmet hele livet, var hun overrasket over hvor lite hjelp hun fikk til tilrettelegging da hun søkte seg inn som student. Koordineringen med å få tolk på forelesningen, må hun stå for selv.

– Kommunikasjonen med UiB har vært vanskelig. Det er ofte jeg ikke føler meg forstått, og jeg har fått lite hjelp, sier Christoffersen.

LITE HJELP. Yvonne Christoffersen forteller at kommunikasjonen med UiB her vært vanskelig. FOTO. Henrik Martiniussen Sylliaas.

Som tunghørt blir Christoffersen begrenset i å kunne delta på spontane aktiviteter, fordi tolker sjeldent kan stille opp på kort varsel.

– Jeg har ikke blitt kjent med mange studenter, og har studert mest for meg selv. Jeg synes det er litt ensomt.

Første døve student ved BI Bergen

Ingelin Steen har fullført bachelor i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen BI i Bergen, og studerer nå regnskapsføring også ved BI. Hun forteller om lignende opplevelser som Christoffersen.

– Det er kanskje heller ikke så rart, siden jeg var den første hørselshemmede studenten ved BI Bergen, sier hun.

At Steen er den første hørselshemmede studenten ved BI, ble først omtalt av NRK.

MER HJELP. Ingelin Steen etterspør mer hjelp til tilrettelegging av studiehverdagen. FOTO. Andreas Fjellanger.

Regnskapsstudiet til Steen er nettbasert. Hun forteller at forelesningsvideoer som er spilt inn på forhånd ofte har undertekster, men ved direkte-forelesninger og webinarer bruker hun skrivetolking via NAVs tolketjeneste.

Da Steen tidligere har etterspurt teksting av direkte-forelesninger, har BI uttrykt at de ikke kan tilby det, og ba henne stille med tolk. 

– Hvorfor hjelper de oss ikke mer?

Både Christoffersen og Steen forteller at når tolkene må hentes inn eksternt fra NAV, får de ingen hjelp fra studiestedene til å koordinere tolkene med forelesningene.

–  Studenten blir bindeledd. Det har for eksempel vært ganger hvor tolker ikke får adgangskort, og jeg må ordne for at de skal få tilgang til bygninger. Så det blir en del ekstraarbeid, forteller Christoffersen. 

Steen forklarer at BI har en egen avdeling som jobber med å tilrettelegge for studenter som har ekstra behov. Hun opplever likevel å ikke bli fulgt opp tilstrekkelig. 

– Hvis vi skal ha de samme mulighetene som dere hørende, hvorfor hjelper de oss ikke mer? Hvorfor må vi tilrettelegge så mye selv? spør hun.

SKRIVETOLKING. Steen bruker skrivetolking i den digitale studiehverdagen. FOTO. Andreas Fjellanger.

Steen forteller at den hyppige rulleringen av tolker fra NAV gjør at hun gjentatte ganger må informere nye tolker om relevante fagbegreper for hennes studie.

– Hvis universitetene og høyskolene hadde hatt egne tolker, hadde man sluppet for å bytte mellom forskjellige tolker hele tiden og det stresset det medfører, uttaler Steen.

UiB med handlingsplan for et mer inkluderende læringsmiljø

Da Studvest i første omgang søkte etter hørselshemmede studenter ved UiB, svarte Studieavdelingen ved UiB at de ikke var kjent med at de hadde hørselshemmede studenter per nå. I etterkant ble de opplyst om Christoffersens opplevelser.

– Vi er svært lei oss for at studenten sitter med opplevelsen av å ha hatt en vanskelig kommunikasjon med UiB når det gjelder tilrettelegging av sitt studieløp, svarer seniorrådgiver ved UiB Ellen Lien.

Lien var leder for prosjektet “Veien til Gullstandard”, som resulterte i en handlingsplan som skal styrke arbeidet med å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter for alle studenter ved UiB. Dette skal gjennomføres i perioden 2020-2023.

Seniorrådgiveren forklarer at de gjennom prosjektet observerte at det var mangel på kompetanse til å koordinere arbeidet med å skape et inkluderende læringsmiljø for studenter med ulike typer funksjonsnedsettelser.

– Vi håper at det fokuset vi nå setter på universell utforming og individuell tilrettelegging vil føre til at alle studenter får likeverdig opplæring ved UiB.

BI åpner for teksting av direkte-undervisning

Rådgiver ved BI Trude Tanum forklarer at de er opptatte av at alle studenter skal ha gode muligheter for å lykkes med sine studier. Hun skriver at det er en klar ansvarsfordeling mellom BI, studenten og tolketjenesten, der BI er ansvarlig for den faglige leveransen og tilretteleggende tiltak i den forbindelse.

Tanum skriver at det er sentralt å ha en god dialog med studentene, for å kunne bistå dem.

– BI har kontaktpersoner for tilrettelegging, som kartlegger behov for tiltak sammen med studenten, og lager en plan ut fra hver enkelt students behov og ønsker, og innenfor det rammeverket BI må forholde seg til.

Til Steens situasjon svarer hun:

– Vi har forståelse for at det har vært og er spesielt krevende å være hørselshemmet student under pandemien. Det er også bakgrunnen for at BI har bestemt å utvide tilretteleggingsplikten sin under pandemien, og tilby tekstet opptak også av synkron undervisning, avslutter hun.

Kommentarer

kommentarer