Kultur

– Jeg synes det er helt topp at kong Harald er andregangs innvandrer som meg!

Hvordan stiller studentene seg til monarkiet etter et trøblete royalt år?

«Hele Norges bestefar». Kong Harald blir blant annet beskrevet som «koselig» og som hele Norges bestefar. FOTO: Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff (2021).
Publisert Sist oppdatert

– Jeg vil sende en spesiell hilsen til dere unge der ute, husk at dere har noe unikt og verdifullt som bare er ditt og bare er deg.

Ordene kom fra Kong Harald under nyttårstalen. Han sa at det viktigste å ta med seg i 2023 er samhold – og at Norge trenger nettopp de unge.

En undersøkelse fra Norstat for NRK viser at nesten 80 prosent av unge mellom 16-20 år er for monarkiet.

Siden har det stormet rundt både den norske og britiske kongefamilien; blant annet har prinsesse Märtha Louise sluttet å representere kongehuset og Prins Harry har blottlagt kongefamilien i både Netflix-serie og bok.

I januar 2022 var et altså et overveldende flertall unge for monarkiet. Hvordan er stemningen januar 2023?

Digger kongen

Jusstudent Hibaq Abdi Mohammed (23) er for monarkiet.

– Jeg syntes at vår nåværende monark gjør en utrolig god figur, og bærer norsk kultur høyt.

– Hva synes du om kong Harald?

– Jeg digger kong Harald. Jeg synes han er så tøff!

Mohammed trekker også frem det positive ved at kongehuset er fraskilt fra politikken. Da mener hun det er lettere å være samlende for landet Norge.

FRASKILT. Hibaq Abdi Mohammed (23) synes det bra at kongehuset er fraskilt fra politikken. FOTO: Mads Haram Halvorsen.

– Jeg syntes det også er helt topp at kong Harald er andregenerasjons innvandrer, slik som meg!

– Nå er det nok

Psykologistudent Andrine Røsby (20) er på den andre siden mot monarkiet.

– Det koster mye penger og det er mye drama.

Hva synes du om Kong Harald?

– Jeg liker han veldig godt! Men jeg føler egentlig at jeg vil stoppe etter han.

På spørsmål om hun ville stemt for eller mot monarkiet i en eventuell folkeavstemning etter kongens død, ville hun stemt mot.

– Men samtidig så synes jeg de er bra og nøytrale representanter. Men jeg har bare fått en følelse om at nå er det nok. Kanskje det er bedre å ha en president, sier hun og legger til:

PENGER OG DRAMA. Andrine Røsby synes monarkiet koster mye penger og er mye drama. FOTO: Mads Haram Halvorsen.

– Da slipper de kongelige barna å vokse opp i noe de eventuelt ikke ønsker.

Også Victoria Mathisen (25), som studerer kjønnsstudier på (UiB) og på Norges Handelshøyskole (NHH), liker den norske kongen godt. Ellers har hun ikke noe sterkt forhold til monarkiet.

– Jeg er svak for monarkiet, fordi kongen er så koselig.

Hun utdyper at hun er litt mot monarkiet som institusjon i resten av verden, men ikke i Norge.

– Akkurat i Norge, siden kongefamilien er så koselige, er jeg for, sier hun med et smil.

– Jeg elsker monarkiet!
LIKER DEN NORSKE KONGEFAMILIEN. Ellers i verden er Victoria Mathisen (25) mot monarkiet, men hun liker den norske kongefamilien. FOTO: Mads Haram Halvorsen.

HVL-studentene Tron Torsen (25) og Sofie Dyrhol (23) er er derimot klarer i sin mening om monarkiet:

– Jeg elsker monarkiet!

Svaret kommer kjapt fra Dyrhol, som mener Norge har vært heldige med familien som sitter på tronen. Også Torsen er enig.

– Jeg synes de er kule, og det er gøy å ha en konge.

– Kongen er utrolig morsom og han er på en måte hele Norges bestefar, sier Dyrhold med en lattermild stemme.

– Hvis kongen dør i morgen, ville du stemt for eller mot i en eventuell folkeavstemning?

Torsen og Dyrhol svarer unisont; de ville begge stemt for monarkiet.

DIGGER KONGEN. Tron Torsen (25) og Sofie Dyrhol (23) digger begge kong Harald. FOTO: Mads Haram Halvorsen.

– Jeg syntes kronprinsen også er herlig, og med Ingrid Alexandra som en eventuell dronning, så ser jeg bare positivt på monarkiet framover, sier Dyrhol, men legger til:

– Hvis det var Märtha og sjaman Durek som var neste i køen, hadde det blitt litt mer kontroversielt kanskje.

Viktig å stille de riktige spørsmålene

Filosofistudent Snorri Vikanes Bjarnason (22) er derimot litt mer undrende.

– Er du for monarkiet?

– Hvis vi ikke hadde hatt et monarki i Norge så hadde jeg vært for å innføre et monarki. Men siden vi har et monarki som vi har en kulturell relasjon til, så er jo det et helt annet spørsmål, svarer Bjarnason filosofisk.

– Jeg ser ingen grunn til at man skal ha mistillit til monarkiet ut ifra sånn de har oppført seg som monarkisk familie.

Bjarnason beskriver kong Harald som «veldig koselig og grei».

Han mener man må stille de riktige spørsmålene før man tar et standpunkt om man er for eller mot monarkiet.

– Hva hadde vært den positive grunnen til å fjerne det for eksempel? Folk vil peke på økonomiske hensyn, men er de egentlig så store?

– Kongefamilien funger samlende

Kjetil Evjen er universitetslektor ved Institutt for sammenliknende politikk på UiB. Han underviser blant annet i Stats- og nasjonsbygging og forklarer at Norge endte som monarki i 1905, blant annet av utenrikspolitiske årsaker. 

– Vi ville være et monarki blant andre nord-europeiske monarkier, og Storbritannia var naturligvis det viktigste forbildet.

GLAD I KONG HARALD. Snorri Vikanes Bjarnason (22) er glad i kongen. FOTO: Mads Haram Halvorsen.

Han trekker spesielt frem andre verdenskrig som et eksempel hvor monarkiet har spilt en avgjørende rolle. Siden har kongefamilien fått økt popularitet. 

– Hendelser som fødsler, giftermål og dødsfall skaper oppmerksomhet og sympati. I tillegg fungerer kongefamilien, og spesielt kongen, samlende når det er store kriser, som 22. juli.

I Storbritannia, som tidligere var Norges monarkiske forbilde, er trenden motsatt, skal vi tro NRK

– Det er nok, som mye annet, veldig mediestyrt. Britiske medier er ganske brutale mot sine kjendiser, inkludert de kongelige. I Norge er nok media snillere, og i tillegg er det norske monarkiet ganske skandalefritt, forklarer Evjen. 

Alle Studvest snakket med om monarkiet, enten de var for eller ei, trakk frem at de likte kong Harald. Dette kan ha flere årsaker, ifølge Evjen. Blant annet at han blir sett på som progressiv og moderne. 

– Dette først og fremst gjennom flere taler han har holdt, taler som er veldig i takt med det moderne Norge. Han har unngått å bli sett på som en gammel og konservativ mann. Det er noe han til dels har til felles med den danske dronningen, men som langt ifra er tilfelle med den svenske kongen. 

Evjen skriver selv at han  er imponert over kongens taleskriver, og legger til:  

– I tillegg til at han selvsagt også selv er enig med det som står i talene og formidler det med humor og ærlighet.

UTENRIKSPOLITISKE ÅRSAKER. En av årsakene til at Norge ble et monarki i 1905, var blant annet på grunn av utenrikspolitikken, forklarer universitetslektor Kjetil Evjen. FOTO: UIB
Powered by Labrador CMS