Etter de første ukene i Sverige har jeg funnet ut av hvor lite svenskene vet om oss nordmenn. Og omvendt.

SVERIGE. – Planen fremover er å legge til meg en aksent og late som jeg er «ekte» utvekslingselev fra Tyskland. Foto: Privat


Annonse
Korrespondent

For knappe tre uker siden pakket jeg sammen kofferten min og tok den lange togturen på fem og en halv time fra Oslo til Stockholm. Her ankom jeg til en by som jeg ikke har besøkt siden jeg var fem år og min mors stemme, som engang sa «oi Vilde, du er skikkelig dårlig i svensk», lå ikke langt tilbake i hukommelsen. 

Det finnes større kultursjokk enn å dra fra Norge til Sverige. Likevel overrasker det meg hvor lite svensker vet om Norge og nordmenn. Og hvor lite jeg vet om dem tilbake.

La meg dra frem noen samtaler jeg har hatt de siste ukene. 

Den første var med en svenske som trodde at vi var 10 millioner innbyggere i Norge, fordi vi er så stort land. At det var mye fjell i Norge, det hadde han aldri hørt om. 

Foto: Vilde Alstad
Foto: Vilde Alstad

En annen dag snakket jeg med en som stusset over at jeg hadde lest Knausgård. Da jeg stotret frem et svorsk svar om at Knausgård er norsk virket han genuint overrasket. 

Bedre er jeg ikke selv. Da et par svensker parodierte de ulike dialektene i Sverige var alt jeg tenkte «har de dialekter i Sverige?».

Eller da en svensk gjeng skulle på tur til Lappland og jeg svarte med «Å er det en fornøyelsespark?». For de som er like uvitende som jeg var, Lappland er et landskap i Nord-Sverige.

Likheten er selvfølgelig der. En svenske spurte meg om jeg hadde hørt om fenomenet lørdagsgodis, noe jeg kunne bekrefte at jeg kjente veldig godt til. Men når jeg forteller at de fleste i Norge har sett på svenske barneprogrammer, virker de sjokkerte. Jeg har fått spørsmål om jeg prater svensk når jeg prøver meg på noe halvdårlig svorsking. Og svorsk, det har de aldri hørt om.

Her i Sverige har jeg blitt en hybrid. Svenskene tar på ingen måte eierskap av oss nordmenn. Jeg er jo tross alt ikke svensk, selv om jeg hadde hørt om fika før jeg kom hit. De andre, såkalte «normale» utvekslingsstudentene, ser på meg som en svenske. Ingen skjønner hvorfor jeg har dratt til den svenske storbyen, og når de får vite at jeg kunne heller dratt til Island mister alle haka i gulvet. Jeg kan ikke telle hvor mange som har sagt «Hvorfor valgte du Sverige over Island».

SKYLINE. Stocholm om natten. Foto: Vilde Alstad

De få gangene jeg prøver å henge med på popkultur-referansene faller jeg igjennom. Tydeligvis er ikke Benjamin Ingrosso og Wahlgrens värld noe man smalltalker om her hos söta bror.

Til tross for dette vennlige kultursjokket, hvor alle svensker tenker nordmenn kommer fra et nisseland, synes jeg Stockholm er en utrolig flott by. 

Planen fremover er å legge til meg en aksent og late som jeg er «ekte» utvekslingselev fra Tyskland. Kanskje jeg ikke føler på behovet for å passe inn like mye da.

Kommentarer

kommentarer