Jul for de uheldige

Noen mennesker har kropper som samarbeider. Andre har kropper som hater dem. Når nettene blir lange og kulda setter inn sier som regel kroppen min takk for seg. Som førsteårsstudent var jeg ganske nervøs for eksamenstida, men i desember var faktisk eksamen det siste jeg tenkte på.

Vi er kanskje ikke mange, men jeg kan love deg at du kjenner minst én av oss. Vi er den heldige gruppen som må trekke visdomstenner rett før eksamen og tenker «jaja, det kunne vært verre». Og verre blir det stort sett alltid – om du trekker en visdomstann, så er det omtrent 85 prosent sjanse for at det blir infeksjon.

Og hvis man får infeksjon i én del av kroppen kan du banne på at det skjer noe mer et annet sted. Så da satt jeg der, på eksamen, med infeksjon etter visdomstanna, blærekatarr, dopa ned på paralgin forte, samtidig som jeg hadde kost meg med halsbrann i en drøy uke.

Hadde jeg hatt et eksisterende immunforsvar hadde dette bare betydd at de mange kommende eksamener i mitt liv som student for alltid ville være lettere enn min første. Dessverre har jeg liten tro på at akkurat det blir tilfelle.

Det er nettopp i disse situasjonene juleferien kommer som guds gave for oss immunforsvarsløse. For nå kan vi dra hjem til familien som er så vant med de latterlige skjøre kroppene våre at de har et lager med alle mulige smertestillende, febernedsettende og andre typer dop.

I drøye tre uker kan jeg altså leve trygt. Trygg i vissheten om at jeg ikke skjer noe som kan påvirke fremtiden, og derfor kan bli syk med god samvittighet.

Juleferien er derfor studenter uten immunforsvars beste julegave. Så mens dere andre kanskje ønsker dere nye bukser, ønsker jeg meg som vanlig et immunforsvar i julegave. Kanskje blir 2018 året kroppen min begynner å funke?